Gjervalen
Karl-Ludvig Grønhaug, 2005
Innerst i Sørfjorden i Rødøy kommune
ligger dalen Gjervalen. Fra gamle tider og frem til ca. 1920 har det bodd folk der, i matrikkelen av
1723 heter bruket "Giervold". Gården lå ca. 500 m opp fra sjøen på et område som heter
"Hannamoen" etter Hanna Cathrina Larsdatter Skivik som var gårdkone her frem til 1871 da
Lorents Østensen kjøpte området. En tid var det to hus, hver på sin side av
elva. Men enkelte år var det stor isgang og vårflom i elva som tok med seg jord. Til slutt ble hus som
sto nær elva truet og forlatt. Vassdraget er nå fredet.
Kvalvik til venstre, Vassvik foran til høgre. Foto: Karl-Ludvig, aug 1996
Et øde sted - men likevel muligheter for liv og levnet
("De klorte seg fast, kjempet for tilværelsen og krevde ikke noe",
Dagmar Steinsland (1992))
Mange mennesker har bodd her gjennom tidene. I gammel tid, på 1800-tallet og tidligere, var det vanlig å
gå over fjellet til Melfjordbotnen eller til Oldervika i Sørfjorden. Det var en stor familie som holdt til
disse stedene og i Rødøy kirke var det en egen benk for folket fra Gjervalen og Melfjorden. Det var også
vanlig å gå over til Langvatnet i Rana.
Rundt 1700 bodde Bendik Andersen og Malene Olsdtr. (skifte 1716) i Gjervalen. Siden overtok Ole Henriksen
og Ingeborg Mogensdtr. (skifte 1725). Ole kom antagelig fra Kvalvik og var 23 år i 1701. Senere drev Lars
Andersen (ca 1715 - 1756) og Dordie Samuelsdatter et bruk. På slutten av 1700-tallet drev Ole Olsøn (f.
ca. 1730, Rana) bruket sammen kona Sara Pedersdtr. (f. ca 1716, Melfjorden). De ble gift i 1758 i Rødøy
kirke. Sara var først gift i Melfjorden med Anders Jensen (ca. 1715 - 1744). Sara's søster Guri Pedersdtr.
( f. 1724) døde 1795 i Gjervalen. Ole og Sara hadde barna Peder (f. 1758) og Kirsten Marie (f. 1769).
Deretter bodde Nils Olsen (f. 1766, Ragnsund) og Kirsten Marie tidvis her. De ble gift 1793 i Rødøy kirke
og fikk flere barn, Ole, Sara, Marit og Rachel. Sønnen Ole Kristian Nielsen (f. ca 1793) overtok bruket.
Ole Olsøn som var anført som gårdbr. og fisker døde i 1803 ("75 aar gml."). Sara døde i 1794.
I 1801 bodde Karen Larsdtr. her sammen med Niels Olsens familie. Hun var ugift, 28 år gml., med spedbarnet
Michel Nielsøn.
Senere kom Haagen Haagensen (f. 1778, Rana) hit fra Melfjorden. Han ble gift med "pige" Anne
Dorothea Sørensdtr. (f. 1782, Melfjord) i 1805 og fikk datteren Hanne Marie (f. 1806, konf. 1826, d.
1872). Men Haagen døde i 1807 bare 36 år gml. (skifte 30/6-1807). Deretter ble Anne Sørendtr. gift med med
Henric Olsen (f. ca 1787, Lineset) i 1808. De fikk sønnen Hågen, født 1809. Henrik døde alt i 1813,
Melfjord. I de militære ruller ble han i 1809 oppgitt som "Høi og Frisk". I 1817 giftet Anne
Sørendtr. seg på ny med Ole Kristian Nilsen og de fikk sønnene Ole Olsen og Peder Benjamin (f. 17/3-1824,
Melfjord). Lars Nielsen (f. 1782, Molvik) som var same ("Lap") og gift med Pernilla Amundsdtr. (f. 1778, Skivik) drev et bruk her i 1811-35. De fikk en datter Mali (g. på
Våga) og en sønn, Niels i 1816. Pernilla's sønn Bertel Andreas Bertelsen (f. ca. 1804, Skivik) ) bodde her
også. Bertel ble gift i 25/9-1836 med Olava Johannesdtr. (f. 1814, Skivik) og fikk ei jente,
Marianna som ble født her 19/3-1841. De flyttet litt senere til Oldervik. En gutt Elias Martines ble født
her 17/3-1849 av foreldre (g. 13/5-1847) Peder Jonassen (f. 1822, Sverige, d. 1905 Lyngvær) og Elen
Elisabet Rasmusdtr. (f. 1817, Gjerøy, d. 1911, Gjerøy). De flyttet et par år etter til Flatøy/Gjerøy.
Bruket i Gjervalen ble i tiden etter 1841 leid av Ole Olsen (f. 1817 Strand). Broren Peder Benjamin slo
seg ned i Skivik og ble far til Mikal Pedersen i Vassvika. Ole hadde en stor familie med 6 barn i
Gjervalen i 1865: Hans (f. 10/2-1849), Theodor (f. 13/10-1851), Anton (f. 30/7-1854), Saras (f.
27/7-1860), Lovise (f. 10/3-1846) og Olianna (f. 1/5-1857). (Det bodde der også da en losjerende fisker med kone og to barn som het Ole Johan Olsen. Han døde året
etter (28 år, gravlagt i Bodø) og hadde kona Maren Malena Sivertsdtr. og barna Ole (3 år), Albert (2
år)).
Kona til Ole Olsen het Hanna Cathrina Larsdatter (f. 1825, Skivik). Hun er sikkert opphavet til navnet
Hannamoen. De hadde i 1865 en hest, 5 kuer, 8 får, og en geit. Avlingen var 1/2 tønne blandet korn og 5
tønner poteter. Ole og Hanna hadde også en datter som het Henrika (f. 1843). Hun giftet seg i 1862 med Ole
Hansen (f. 1835 , Kvina, Lurøy) og de fikk sønnen Haagen (f. 1863). Ett års tid etterpå flyttet de til
Vassvik.
Ole og Hanna hadde gården til ca. 1871 da de flyttet til Engøy. Deretter kjøpte
Lorents Østensen gården. I desember 1875 bodde han som husfar og selveier på dette hovedbruket i Gjervalen (den gang br. 76) med
kona og sønnen Even (som "Hjælper Forældrene"). ((Øven) Ole Abel Norum f. 30/12-1859 og døpt
30/5-1860 i Rødøy). De hadde det året 4 kuer, en kalv, 5 sauer og 4 geiter. Avlingen var 3 tønner bygg og
1 tønne poteter. Sønnen Peder hadde nå bruket i Gjervalvatnet.
Lorents døde 5/2-1883 av slag og ble gravlagt på Telnes den 30/4. Etter at faren var død reiste Even våren
1884 til Amerika med sin mor. De dro til staten Washington sammen med Ole Ingebrigtsen fra Svenningen. Den
8/2-1884 var Even og moren hos presten og fikk attest til utreise. De fikk gode skussmål og om Elen står
det: "Enke, fra Lurø, Nattverds- berættiget".
Senere, i 1886, var Jørgen Bang Olsen (f. 1852, Tonnes) bruker. Han hadde kona Nilsine Amundsdtr. (f. 1853) og fikk to barn der, Ingbert (f. 1884) og Norin (f. 1887).
Rundt 1888 ble gården (Gnr. 15, br 1) forpaktet av
Ole Adolf Eleazarsen fra Lurøy (f. 1860,
Elvenget, Mo pr.gj.) med kone Oleanna Johansdtr. (f. 18/4-1860, Lia, Lurøy). I 1900 drev han med fiske og
"lidt Jordbruk" og hadde hest, kuer og sauer. 7 barn bodde der da: Emil (f. 1884, Lurøy), Olaf (f. 1886, Lurøy), Severin (f. 3/5-1889), Olga
(f. 13/4-1892), Didrik (f. 2/11-1893), Karoline
(f. 9/3-1896), Oskar (f. 31/3-1899).
I 1901 ble det født to barn til, Simon og Andreas. De flyttet antagelig få år senere til Reinfjellgården
i Mosjøen for i desember 1910 er det ikke registrert bosetning i Gjervalen. Sigurd og Hartvik Rydning i
Vassvik kjøpte gården (kr 1500) den 30/9-1927 av banksjef Andr. Berg. Den var da fraflyttet.
Om gården i Gjervalen ble det fortalt at det var to hus, ett syd og ett nord for elva
("Sørsida" og "Nordsida"). Så gikk det et skred som nådde nesten frem til gården. Det
raste ut på nordsida og de flyttet da over til sørsiden. Men så gikk det et skred til som var enda større.
Deretter flyttet de til Kvalvik. Da gården ble fraflyttet forfalt alt. Gjervalen ble et populært sted for
alle slags båtfolk som kom for å drive fiske
med garn i elva der det var mye laks og sjøørret. De ødela mye de kom over. Odd Pedersen som nå eier
området har bygd vakthytte og flytebrygge ved osen. Uvedkommende har deretter holdt seg borte. Odd har
også bygd en hytte som han leier ut til sportsfiskere ved elven et stykke opp fra osen. Ved å studere gamle kart kan en se at elven noen steder har flyttet seg. I juni 2005 fant vi ikke spor etter hus og den
strie elven hadde gravet ut store områder. I dette området ble det fortalt at det har vært
potetåker.
Osen i Gjervalen. Brygge og vakthytte til
høgre.
Utleiehytta
Området ved den gamle potetåkeren
Espen Jensen er tippoldebarn til Peder Lorentsen. Han har funnet rester etter husmurer, fordypning etter
jordkjellere, spor etter gamle veier, og har stedfestet de to husene i Gjervalen. "Nordsida" lå
på nordsiden av elva omtrent der Odd har satt opp en gapahuk for fiskere. Den andre huset, som mest
sannsynlig tilhørte hovedgården, lå på sørsiden av elva, ett stykke ovenfor gapahuken.
Huset på nordsida lå bak
elva.
Lenger oppe til høgre lå
hovedbruket
Elva renner stri ned mot Hannamoen.
I januar 2023 dukket det opp, helt uventet, gamle interresante og originale bilder over dette området
på facebooksiden:
Historiske Bilder Sørfjorden Rødøy.
De ble tatt av geolog John Rekstad som var på reise i området i 1901. Vi ser bl. a. bilder av Gjervalgården og osen i Gjervalen. Det som er overraskende for meg at telefonlinjen til Gjervalvatnet (fra Vassvik og Øresvik?) allerede da synes å være etablert.
 Gjervalgården i 1901. Vi ser den strie elva til vestre som bryter ned bredden. Det var nå 17 år siden Lorents Østensens familie forlot gården og den ble nå forpaktet av Ole Eleazarsen. |
 Osen i Gjervalen. Vi skimter en båt som var nødvendig for å bringe folk til handelssteder (Øresvik, m.fl.) og til kirke. |
I gamle dager var det bjørn i Gjervalen. Finn Karstensen forteller: Ole (Adolf Eleazarsen?) hadde geiter og ble plaget av en bjørn. Han fikk låne et bjørnespyd og tenkte han skulle kvitte seg
med bjørnen. Han jaget bjørnen inn i en kløft. Den kom ikke videre, men snudde og kom mot ham. Han
rettet spydet mot bjørnen. Men det han skulle ha gjort var å støtte den bakre enden av spydet ned mot
bakken og holde det fast på skrå oppover slik at bjørnen falt over spydet. Nå fikk bjørnen fektet spydet
til side. Ole måtte hoppe utfor et flåg der han landet i en bjørk og fikk holdt seg igjen med nevene.
Bjørnen klorte nevene og ansiktet hans til blods før den gav seg avsted. Han greide å komme seg til
Øresvik der han ble behandlet av dr. Gladtvedt (Lege Lurøy/Rødøy 1890-1924).
Ca. 2 km opp fra fjorden ligger Gjervalvatnet med steile fjell på hver side.
Fra baksiden (østsiden) kan vi se over dalen til Okstinden i
Lurøy kommune.
Bruket ligger på baksiden til venstre i bildet og er vanskelig tilgjengelig til
fots.
En Anders Larsen ble født i Gjervalen ca. 1735. Han var gift med Marthe Poulsdtr. og fikk barna Lars i
1772 og Siri i 1774. Han ble gift på ny med Inger Jakobsdtr. i 1780 og bodde i Gjervalvatnet til han døde
i 1784. En annen Anders Larsen (f. ca. 1759) bodde ved vatnet i 1801 med sin kone Ane Olsdtr. og broren
Nils. Barna var da flyttet ut. Det står om Anders at han "Skiærer Hester" så han vandret nok vide omkring. Christen Jacobsen (f. 1801, Melfjord) var inderst rundt 1828-36 med kone Anne Betelsdtr. og barna Daniel
(f. 1828), Hans (f. 1833) og Mariane (f. 1836). I mai 1849 flyttet Lorents ("Laurits") Christian Theting Østensen inn fra Vatne i Lurøy. Han ble født 1 april 1823 på Lia i Lurøy
og døpt den 25 juni. Den 15 juli 1849 ble han gift med Elen Katrine Pedersdatter fra Lia
i Lurøy. Deres sønn Peder Lorentsen ble født i Gjervalvatnet 24 april 1850 og bodde her
hele sitt liv. Kona som het Marianne Israelsdatter kom fra et bruk et stykke langs et
dalføre mot syd ved det øvre Helgåvatnet i Nesna. De ble gift 11 juli 1875. Peder døde 15 juli 1923 av hjertelammelse og ble gravlagt 21 juli.
I 1865 var Lorents Østensen 43 år gammel og husmann på dette bruket som het
"Gjervalvatn", (i dagligtale "Vasgården"). Han var gift med Elen Pedersdatter (46 år)
fra Lia. De hadde barna Peder, 15 år, og Øven (Even) 4 år.
Det var også en tjenestepike Pauline Johnsdatter (60 år), samt et pleiebarn Ane Jakobsdatter (11 år) fra
Lurøy. De hadde en hest, 8 kuer og 12 får. Avlingen i 1865 var 1/4 tønne blandet korn og 8 tønner
poteter.
I desember 1875 hadde Peder overtatt bruket. Han og Marianne nettopp fått sønnen Iver
("Ivar"). Mariannes bror Nils (19 år) bodde der som tjener. Et pleiebarn hadde
de også, Antonette Jensdatter (8 år), fra Lurøy. De hadde 2 kuer, 4 kalver og 6 sauer mens avlingen var 3
tønner bygg og 2 tønner poteter. Det er litt underlig at hverken Lorents eller Peder har oppgitt at de
hadde hest det året slik de hadde i tidligere tider. Ivar ble f. 1/8-1875 og døpt 14/5-1876 i Rødøy
kirke.
Den 3/10-1883 ble Gjervalvatn utskilt som egen gård (Gnr. 15, bnr. 2) og Peder fikk skjøte på denne
14/3-1889 (kr 160). I januar 1891 drev han med kvegavl mens Ivar gikk på skole. De hadde nå fått barna:
Laura (f. 20/6-1877), Petra (f. 3/3-1880), Jens (f. 18/1-1886), samt Edvin som nettopp var født (11
november 1890).
Det var på den tiden det ble drift etter kopper i fjellet i Gjervalen og Ivar arbeidet der. Den 1/4-1889
solgte Peder "1/10 av de på gården gjorte ertsfund" for kr 3000 til A. Grønbeck. Men senere (i
1912 og 1917) mente geologer at funnene ikke var drivverdige.
I desember 1900 var det 8 personer på "Vasgården", Petra (20 år), Jens (14) og Edvin
(10). Ivar oppga at yrket hans var "smed og gruvearbeider". Han og kona Ingeborg bodde der med en "udøpt gutt" (Paul, f.
19/6-1900). Det var en lang og vanskelig veg til kirken i Rødøy, særlig om vinteren. Paul ble døpt hjemme
den 2/1-1901 av Jens Israelsen, bror til Marianne. Ivar flyttet til Vassvik med kone og barn, antagelig senere samme år.
I desember 1910 var det 6 personer i Gjervalvatnet, Peder (f. 15.04.1853, "Gaardbruker,
selveier"), Marianne (f. 12.08.1851, "Gaardmandskone"), Jens (f. 18.01.1886,
Telegrafarbeider), Edvin (f. 11.11.1890, Gaardsarbeide), Petra Pedersdatter (f. ?6.04.1883, "Arbeide
i huset og kreaturstel"), Magnus Teodorsen ("f. 18.03.1905, Pleiesøn, Fors. gbr.").
I desember 1920 var det 5 personer i Gjervalvatnet,
Peder, "Gaardbruker 'S'". Marianne Lauritsen, husmor. Petra Marie Jensdtr, "f.. 03.03
1880, Utfører fjøsarbeide (budeie) for sine foreldre uten kontant lønn". Magnus Johan
Teodorsen, "f. 05.04 1905, Rødøy, Datter -søn ug. Utfører forskilligt arbeide for sine
slægtninger uten kontant lønn". Jens Anreas Mikal, " f. 18-01 1886, ug. Utfører gaardsarbeide
for sine foreldre uten kontant lønn"
Jens overtok gården i 1912 og hadde ansvaret for telefonlinjene i området. Han ble gift med Laura Larsdtr.
Skivik. De fikk 7 barn og bodde her til 1950 da familien flyttet til Mosjøen.
Besøkende til gården måtte tenne bål for å bli hentet over vatnet. Det er svært vanskelig å gå rundt
vatnet, i hvert fall på nordsida. Ved utløpet til elva i bakgrunnen der båtstøa nå ligger er det ikke
mulig å se gården som på denne siden ligger skjult nedenfor knausen til høgre. For å se gården må en opp
på en høgde syd for støa. Ved besøk i juni 2005 fant jeg fire varder etter hverandre der oppe. Dette var
fester (steinkar) for telefonstolper på telefonlinjen som ble bygget fra Øresvik til Sjona etter at
telefonen var kommet til Øresvik i 1912. Linjen gikk via Helgåvatnet og det ble lagt en sidelinje til Jens
på gården i Gjervalvatnet.
|
|
|
|
|
Fjellet mot nord har litt rødlige skjær. I årene 1890-1900 var det kobberdrift 240 m oppe i den steile fjellsiden der de brukte heis av tauverk. En tunnel går 54 m inn i fjellet. Flere folk var i arbeide og bodde midlertidig i brakker. Ivar som ble født på gården i nærheten var smed og smidde fjellbor og andre redskaper. |
Naust ned tilvenstre ved utløpet av
vatnet
Mot øst. Gården midt på bildet ved vatnet.
Stua som opprinnelig var større ble restaurert (ca. 1995) av etterkommere i Mosjøen:
