Kiøbenhavns Aftenpost om bladets redaktør
Introduksjon av Lasse Trædal

I løpet av de 25 årene Balling bodde i København (1771 - 1795), utfoldet han en livlig virksomhet som skribent og forfatter. Mest kjent ble han for sin befatning med Kiøbenhavns Aftenpost - denne mellomtingen mellom en avis og et tidsskrift - som så dagens lys i 1772. Bladet ble grunnlagt av "agent" Hans Holck, en mann som tydeligvis spilte en aktiv rolle i mange sammenhenger i det danske samfunn, og som i likhet med Balling både hadde litterære og filantropiske interesser. Balling ble medutgiver av Aftenposten helt fra starten av, og da Holck døde, overtok han også redaktørtittelen.

Den første utgaven av bladet er datert 17. januar 1772. "Valget av Tidspunkt for Udsendelsen af Aftenposten er et Vidnesbyrd blandt mange andre om Agent Holcks journalistiske Blik," sies det i en lengre omtale i "Den danske Presses Historie" (Bind II). Dette var nemlig dagen for statskuppet mot Johann Fr. Struensee, den tysk-danske legen som hadde oppkastet seg til eneveldig minister under den svake kong Christian VII. Kuppet var en begivenhet som vakte enorm oppmerksomhet, og i Aftenposten blir omveltningene hilst med utilsløret begeistring. I lederkommentaren i førsteutgaven heter det: "De store og betydelige Forandringer, som gik for sig ved Hoffet paa denne Dag, bør staae til en ævig Erindring om Guds besynderlige Varetægt over det Kongelige Huus, og de Nordiske Riger; men den sildigste Efterslægt bør have Deel i vor Glæde, og denne Dags Tildragelser være endog dem hellige. Vi haver derfor optegnet disse Forandringer, for at blive os og Efterkommerne i en vedvarende Erindring." Temaet følges så opp i de følgende nummer med nærgående detaljer som nesten kunne tyde på "inside information". Ikke å undres over at mange syntes dette var spennende lesning.

Emanuel Balling var knyttet til Aftenposten i et kvart århundre, og må altså ha skrevet et utall artikler om de forskjelligste emner. Den som av slektshistorisk interesse tar for seg noen av årgangene, vil nok likevel bli skuffet: Her er svært lite nytt å finne både om mennesket Emanuel Balling og om hans familie. Først i 1795-bindene får vi et glimt inn i redaktørens private sfære.

Feiringen av Emanuel Ballings 69-årsdag.

I Aftenposten nr. 10 -14 1795 finner vi en beretning om feiringen av hans 69-årsdag som føljetong over flere nummer - ført i pennen av hans sønn, som under farens sykdom hadde overtatt redaktørjobben. Balling var nå for det meste sengeliggende, og man ante at det kanskje gikk mot slutten. Barna (hans kone Mette Marie var død i 1793) ville gjerne hedre ham på dagen - de inviterte til åpent hus, og det ser ut til at gjestene innfant seg i stort antall. De fikk servert "Smørrebrød og Øl", man overrakte gaver, det ble holdt skåltaler, og det ble framført en lang rekke sanger laget for anledningen. I sangene og diktene til jubilantens pris blir han - med sine 69 år - konsekvent omtalt som "Oldingen". Hyllingsdiktene er alle velformet, holdt i tidens høyttravende stil, temmelig svulstige og spekket med honnørord. Essensen: Den edle Balling er en mann av mange dyder, en virkelig hedersmann. Men noen nærmere kunnskap om vår fjerne forfader gir de likevel ikke.

"Denne skiønne Aften svandt hen som Regnen en heed Sommerdag paa de fortørrede Agre," heter det i epilogen. "...Denne Mand, som føelte sig saa glad saa lykkelig på denne sin sidste Fødselsdag, blev omtrent 5 Uger derefter rørt af Dødens kolde Haand. Han gik bort med Sindsroe og Tilfredshed."

Se beretningen om farens 60-årsdag: "En Fødselsdags Høitidelighed".

Minnesamvær for Balling

I Aftenposten nr. 39-40 1795 finner vi beretningen om en minnehøytidelighet til ære for Balling. Den ble holdt noen måneder etter at han var gått bort, og ble arrangert i regi av "Det Søsterlige Velgiørenheds Selskab". Dette var en stiftelse som Balling hadde tatt initiativ til, og som bl.a. drev en skole for "den uformuende Middelstands Døttre".

Talen ble holdt av Ballings biograf, professor Frederik Thaarup, som hyller sin venn i ganske høystemte vendinger, og som formaner "de elskte Pigebørn" til takknemlighet mot ham som var deres store velgjører: "Det bedste Takoffer, I kunne yde hans Minde", sier han, "er at frygte Gud, elske Dyden, hige efter nyttige Kundskaber, bestræbe eder for Dueligheds Erhvervelse, pryde Eder med Arbeidsomheds skiønne Blomster, og vorde Fædrenelandets gode Borgerinder.."

Under dette samværet ble Thaarups ferske biografi av Balling lagt fram for salg.

Se beretningen om minnehøytideligheten: "Det søsterlige Velgiørenheds Selskab".

Retur til hovedsiden om Balling: Biografi og artikkelsamling transkribert av Lasse Trædal.