|
Labakken i Vassvik, Rødøy kommune. |
Vassvik er først nevnt i 1614 og het da "Vossuig". I 1661 var navnet "Wassvig" og i matrikkelen av 1723 "Wasviig". I 1801 "Vassvigen", da bodde det 2 familier og 11 personer der. I 1875 var det der 5 familier og 27 personer i 3 bolighus, i 1891 6 hus, 7 familier og 40 personer. I 1900 ble også navnet "Vatsvik" benyttet og de tilsvarende tall var 6, 7, og 37. Grensen mellom gårdene Vassvik og Sørfjord ble fastlagt 18/7-1842. Fra hovedbruket i Vassvik ble det 17/7-1852 utskilt et bruk nr. 2: "Vasvik". Den 21/7-1888 ble det utskilt 2 bruk til fra hovedbruket. Det var bnr. 3, "Romsvolden", og bnr. 4, "Labakken". Jens Hansen fra Strand kjøpte hovedbruket, som ble kaldt "Rydningen", på auksjon den 1/6-1895 for kr 700. Gammelt kart over Vassvik
I 1900 hadde Steffen Jørgensen (f. 1826 i Bergen, sønn av Jørgen Martinusen
) gården Labakken. Han og kona Dorthea Hansen (andre kona, f. 1849 i Nesna) hadde da sin hjemmeværende sønn
Harald Steffensen (f. 1892, Vassvik). Steffen hadde vært i USA en tid og det var en driftig familie. Den dag i
dag kan en se de solide steinfudamentene til broen de bygget over elva. Den 5/9-1901 kjøpte
Ivar Pedersen
dette småbruket av Steffen for kr 400. Han fikk rett til å ha havn (tinglyst 8/6-1911). De flyttet antagelig
dit fra Gjervalvatnet om høsten før sønnen Ingbert ble født 21/3 1902. De overtok huset som da
sto innenfor Innerelva
av Flæsåga på en slette til venstre for bildet. Men der var det slik kald østavindsno at han flyttet stua over
Indreelva og hit der det var mere ly. Ivar var rask og dyktig. Folk i Vassvik forteller: "Den ene dagen
reiv han stua på innersida av elva og da vi sto opp neste morra røykte det av pipa på yttersida". Over
gården i Flæsågdalen begynte han i 1909 å plante grantrær, de står der den dag i dag. Han fikk kr 60 i bidrag
fra Helgeland skogselskap.
I 1910 var det 6 personer på gården "Lobakken" (Matr. 14, lpnr. 4), Iver Pedersen, (f.
01.08.1875, Skomaker og gaardbruker, selveier), Ingeborg Olsdatter (f. 14.04.1870, Gaardmandskone), Paul
Iversen (f. 19.06.1900, Søn), Ingbert Iversen (f. 21.03.1902, Søn), Agnes Iversdatter (f. 28.02.1910, Datter),
Bertine Larsdatter (f. 24.06.1893, Tjenestepike).
I 1916 solgte Ivar bruket til Jens Hansen på nabobruket Rydningen og flyttet med familien til Sør-Solvær
i Lurøy. Datteren
Bergljot Ingerda ble født 14/9-1913 og var 3 år da de flyttet til Sør-Solvær. Ivar rev ned huset i
Vassvik, tok det med i båten til Sør-Solvær og bygget naust av materialene. Der hadde Ivar en spissskøyte og
dro med sønnene på fiske i Lofoten og på Finnmarken.
Litt gårdsdrift ble det også, de hadde 2-3 kyr.
Labakken ble 24/6-1939 overtatt for kr. 500 av yngste sønn til Jens, Rolf Rydning. Han giftet seg i 1935 med Bergljot.
De bygde et nytt hus under krigen og stedet ble nå hetende "Forslund".
Forslund med fossen i Flæsåga. Elva deler seg i to på hver side av gården . Romsvollen til v. og
Rydningen til h. for bildet.
(Ukjent fotograf)
Ivars eldste datter Agnes ble født der 29/1 1912 og var svært glad i stedet. Hun kom ofte tilbake hit om sommeren fra Mo og siden fra Tønsberg. Tante Agnes var litt av en kunstner og dette bildet fra Vassvik malte hun på bjørk i 1948. Det er like fint etter å ha hengt på veggen vår i mange mange år:
Ett av maleriene til Agnes Rydning.
I 1960 tok Sigrun dette bildet av stedet (utover mot Okstinden i Lurøy). Fra v. Jorunn og Bergljot.
Julehilsen til oss fra Agnes. Båtnaustet og båten ved utløpet av Flæsåga (ca. 1972):
"Gammel–Ivar" vender tilbake
I 1949 flyttet Ivar tilbake til Vassvik. Han var nå blitt enkemann og bodde sine siste 11 år hos datteren Bergljot. Han hadde tatt med seg tingene sine og laget båthus av materialene fra huset sitt i Konsvik. Folk fortalte: "Naustet til Rolf kom opp i en faderlig fart!". Han bygget også et hønsehus der han alet opp kyllinger. Selv om han nå var got oppe i årene var han fortsatt aktiv og oppfinnsom og laget bl. a. en sirkelsag nedenfor huset som ble drevet av strøm. Materialer til arbeidene fikk han fra grantrær som han hadde plantet da han bodde der i sin ungdom. De var nå blitt store.
Ivar i arbeide med sagen i
Vassvika
Ivars stein øverst i åkeren (KLG, 1999)
Han var iherdig med nyrydding av den steinete utmarka like øst for Innerelva. Der hadde han bodd som ung. Et bilde viser ham i arbeide sammen med vesle Asbjørn med spade, steinbryter og trillebår der huset hadde stått. Striregn stoppet ham ikke, da tok han regnfrakk på. Ved besøk i august 1996 kunne vi finne igjen dette stedet. Det var midt i en stor åker nedenfor en stor rund stein der han hadde hatt et lite kaffebord.. En diger røys av stein lå nede ved sjøen. De hadde han flyttet langt av sted med trillebåren. Ivar var glad over å få besøk av barna på nabogården Romsvollen som fortalte at han satte seg ned og tok seg god tid til å snakke med dem når de gikk forbi. Kake og smørbrød hadde de med til ham. Foran den store runde steinen var det en hylle der barna kunne gjemme seg. Var Ivar gått hjem la de maten til ham der.
 Ivar i arbeide på åkeren sammen med Asbjørn. (Ukjent fotograf ca. 1953) |
 Ivars åker i 1996 tatt fra samme sted. (KLG) |
En dag (31/8-1960) var åkeren ferdig. Ivar satte spaden fra seg mot veggen, kom inn og sa: "Nå får det være bra". Han spiste middag, tok middagsluren sin, og sovnet inn for godt. Jorunn og Sigrun dro dit en ukes tid for å stelle til begravelsen.
 Foto: Sigrun Iversen, 1960. |
 Ivars begravelse, Vassvik, 1960. Bak fra v.: Helga og Paul Iversen, Jorunn og Ingbert Iversen, Agnes, Bernhard, Bergljot og Rolf Rydning. Foran fra v.: Asbjørn Rydning, Åse, Sigrun, Olav, Sverre og Kato Iversen |
Bergljot og Rolf flyttet senere til Haugland i Lurøy. I 1998 ble eiendommen solgt til en slektning til bruk som feriested.