BODØ ETTER TYSK BOMBING MAI 1940. (Klikk på bildet)
Disse bildene ble tatt
av Håkon Østensen (1911-1955) og er hentet fra et album
tilhørende søsteren Rakel Thorvaldsen (datterdatter av nr. 30+31 i
anetavlen).
Håkon var formann på bryggeriet og sto i kjelleren på
bryggeriet under hovedangrepet. Hele byen sto i brann og han og
de andre måtte løpe for livet for å redde seg bort fra den
hete ildstormen.
(Det ble fortalt meg, med en viss humor, at tyskerne lot
bryggeriet stå).
BOMBINGEN AV BODØ
MAI 1940 (basert på beretninger av Georg
Andersen, Bodø 1992).
(Han er
dattersønn av nr. 30+31 i anetavlen)
Bodø ble bombet flere ganger av tyske fly i mai 1940. Den 20 mai kom det flere fly som kastet brannbomber mot byen. Først skadet de gården til Andersen nær det sted der SAS-hotellet nå ligger, og deretter traff de Fønix kafé. I kaféen fikk de hevet ut bomben i tide. En gang tidligere lå det en båt ved kaia som het Håkon -7 og den ville tyskerne ta. Men bomben traff Vilanbygget isteden. Årsaken til angrepene var rimeligvis at det ble bygget flyplass. Den 7 mai begynte arbeidet med startbane for jagerfly under engelsk ledelse. Opptil 600 mann fra Bodø var i arbeide. Medio mai gikk engelske fly på vingene for å bekjempe tyske fly og dermed fikk tyskerne vite om flyplassen. Hovedangrepet kom 27 mai. Vi fikk se hele luftkampen og den varte en stund. Det var interessant å følge med. Når en slik ting foregår med skyting og bombing så blir du ikke nervøs. Du må bare passe på å holde deg skjult eller gjemme deg vekk. Men når det var over - da ble du nervøs ("fikk influensa"). Den 27 mai var det så fint og stille at en kunne gå med et brennende lys gjennom hele byen og det var 22 varmegrader. Vi hadde fått beskjed om at vi skulle lage en startbane til for bombefly, et stykke unna, mot Asylet. Den var vi begynt å arbeide på. Men vi fikk ikke gjort så mye. Flyene gikk til angrep og vi syns det tok slik tid før de engelske flyene borte på den andre banen kom seg opp. De sto og ruset lenge. En engelskmann ble skutt ned på flyplassen ved transformatorstasjonen, og en annen et annet sted. Det var 2 flygere som ble drept, og en annen ble transportert til sykehuset om formiddagen. Han hadde visstnok fått et skudd gjennom kinnet.
Vi var 3 stykker som arbeidet sammen på flyplassen. Min bror og en annen fortsatte arbeidet mens jeg dro av sted for å lage kaffe og mat. Men så fikk jeg beskjed om å komme tilbake til flyplassen kl. 18. Tok sykkelen og dro avgårde. Da kommer 32 fly. Det første de tok var sykehuset. Der var det 168 pasienter, men hver eneste en ble berget. Enda flyene dro rundt med maskingevær og skjøt. Grunnen til at alle kom seg ut var at det var et nettinggjerde på baksiden. Der ble det klipte hull og alle ble tatt ut der. Da sykehuset ble bombet ble det en kolossal røykutvikling slik at røyken dekte samtlige. Men tyskerne skjøt i villskap med maskingevær likevel. Bombene var ikke høyeksplosive og gikk igjennom bare to etasjer. Det må hovedsakelig ha vært brannbomber. Med det samme alarmen gikk ble alle flyttet ned. Det var et stort arbeide og mange i nærheten av befolkningen hjalp til.
Det var flere andre mindre angrep før den 27 mai. Jeg var innom NKL-lageret ved kaia under ett slikt angrep. Der jobbet det finske flyktninger fra Vinterkrigen. De kastet seg ned på gulvet med en gang. Vi flirte da, men lærte det samme etterhvert. Den 27 mai, ca. kl. 13, kom det melding fra reporter Leif Jenson i radioen: "Angrep på Bodø, ingen nevneverdig skadet". Det ble også sagt at alle som ikke hadde noe å gjøre i byen måtte forsvinne. Jenson fortsatte å sende meldinger i radioen helt til splintene kom inn gjennom vinduet der han satt. Det var i Bodø postkontor, en murbygning, og alt treverket gikk opp i flammer. Det går mange historier om byoriginaler fra den tiden. En kar satt på kjellerlemmen og sa: "Det er et helvedes vær i dag!". Men han og andre kom seg av sted. Folk flest rodde over til Hjartøya. De 13 som ble drept var gamle folk, bortsett fra en gutt på vel 20 år som satt i fyllearresten da det brant. Han kom seg ikke ut. Bombingen pågikk fra kl. 18 til kl. 20. Det var opphold mellom 19 og 19.05 før en ny pulje av fly kom. Da var vi kommet oss av sted til huset vi leide i Rønvika. Vi regnet med at Rønvika også ville bli bombet og løp i en dyp grøft som gikk like ved huset og bortover mot Rønvikfjell. Der fant vi en dyp kløft som vi fulgte videre oppover. En engelsk offiser på flyplassen hadde fortalt oss at vi ikke måtte løpe ute i solskinnet. Da fikk vi en lang skygge slik at vi ble lette å skyte på. Vi holdt oss nær byen og der ble det så varmt at vi ikke kunne gå i gatene før den andre dagen. - - - - - -
Hele beretningen fra Bodø i 1992