Under arbeide | Wilfred Burton Rowley Kennedy |
Det fortelles at en engelskmann ved navn Wilfred Burton Rowley Kennedy kom til Sogndal i Sogn en gang rundt midten av 1880-årene og tok inn på Danielsens hotell. Han ble kjent som en ivrig jeger og fisker. Mest kjent er han blitt for at han den 25/9-1886 opprettet kontrakt med eieren Jens Undahl for å leie den gamle fyrstikkfabrikken, han måtte ikke lage fyrstikker og de maskiner som sto igjen der måtte fjernes. Denne hadde brent flere ganger tidligere og brannen den 3 oktober 1884 var ganske alvorlig. Det var ikke muligheter for videre produksjon av fyrstikker. Opp til 110 kvinner og menn hadde hatt arbeide der og etter hvert var det blitt mange arbeidsledige i bygda. Wilfred kunne få fabrikken for kr 20.000. De maskiner som sto igjen der måtte fjernes. Den 13/5-1887 kjøpte Kennedy, han hadde da montert et veveri der med 13 stoler. Med dette fikk bygda en kjærkommen ny industri som ga arbeid til mange arbeidsløse og avtak av ullproduksjonen i Sognebygdene. Men allerede året etter solgte han det hele til lensmann Lem. På denne tiden kjøpte han også eiendommen Bahus for kr 12.000 og døpte den om til Ulverston.
Ulverston på Kennedy sin tid. Ullvarefabrikken med en høy pipe til venstre bak fossen. Fylkesarkivet S&F |
Det var nok Wilfred som monterte den digre, flotte, kaminen av beste britisk sort i den store bestestuen. Da Bestefar pusset opp der, og rev ned gammel tapet, var det hull etter små kuler i ytterveggen mot øst. Der hadde visstnok Wilfred drevet pistolskyting med venner. Wilfred ble også kjent for at han i 1894 tok den største laks som var fisket i Årøyelven på 31 kg (63 lbs).
Tegning av Kennedys fangst på "Meritt-veggen" på et gammelt stabbur som sto ved Årøyelven (Sogn dagblad 11/11-91) |
I henhold til kirkeboken døde han den 18/8-1894. Lege ble tilkalt og dødsårsaken ble oppgitt til "hjertelammelse". Han ble begravet den 25/8 på Stedje kirkegård bare 31 år gammel. Hans yrke ble oppgitt til gårdeier og "Gentleman". Han var født i Ulverston, England.
Wilfred Kennedy's grav. (KLG, 2001) Graven er nå fjernet. |
Gravstenen foran Stedje kirke. (KLG, 2001) |
Men hvem var så denne omtalte engelskmannen? I folketellingen av 1. januar 1891 finner vi ham som hovedperson "Gentleman" på Ulverston. Folketelleren har oppgitt yrket som "rentenist". Han var gift med Emielie Augusta Stengler, født 1868 i Bremen , (rimeligvis i Tyskland).
I huset var også Sigri Pedersdtr., "Tjensteytende, kjøkkenpike", født 1844, her, samt Andria Rosendahl, "Husbestyrning", født 1848, Kvalvaag, Saltens Fogderi.
Han og kona fikk et barn, Myles
Cassilis, som ble født i Bergen 10/9-1893. Torsdag 19/10-1893
ble han døpt i Stedje kirke i Sogndal. Foreldrene er oppgitt som Wilfred
Kennedy, f. 1863, Ulverston, England, og Emilie Augusta f. Stengler, f. 1868,
Bremen. (I en slektsliste familien Kennedy har står
det: "Emilie Augusta Glauert only dau. of Roland Glauert Bergen, of Norway").
Fadderne var ingen
ringere enn: Lensmand Lem, Godseier Nils Knagenhjelm og Frue
Augusta Knagenhjelm, Fru Magda Knagenhjelm, Myles Kennedy
(farfar, antagelig ikke tilstede).
Lensmann Nils Landmark Lem og Knagenhjelm var aktive ledere av den
lokale banken og gjorde mye bra for bygda. Det var også viktig
med andre rike investorer. Et oldebarn av lensmann Lem forteller
at han ble fortalt av sin farfar om hans fars vennskap med
Kennedy.
Wilfred Burton Rowley Kennedy (Årbok for Sogn (1996)) |
Emielie Augusta Kennedy (Årbok for Sogn (1996)) |
Førsteamanuensis Per Sandal forteller i Årbok for Sogn (1996) at Wilfred hadde vært i Afrika før han kom til Sogndal. Antagelig fordi han led av astma. Men så hadde han blitt gift med en dame som hadde vært sirkusdanserinne eller noe slikt. Den rike familien hadde tungt for å godta slikt og det ble snakk om at han kom til Sogndal nærmest utstøtt og forvist. Anna Erikdatter Skjeldestad som ble født i 1870 tjente hos ham. Sønnen Per N. Uglum fortalte at hun fikk et gammelt kaminur etter Wilfred som han arvet og som fortsatt gikk (1996). Andre som tjente der var Marta Vangestad som var husbestyrerinne en tid og Gjertrud Bjelle, f. Granden. Det var to drenger, Johannes Olsen ("Halt Ola Johannes") og Johannes Skjeldestad. Wilfred hadde hytte både i Årøya og Beistehaugen. På hytta i Årøy hadde han av og til selskap for tjenerene sine og laget til alt selv. Wilfred fikk en sønn og det ble fortalt at da sønnen var 2 år gammel (egentlig var han ett år) bestemte han seg for å slutte med morfinen. Men han gjorde det visst alt for fort. Det ble fortalt at han døde under et sykdomsanfall med sønnen i armene bare 31 år gammel. Etter dette kom familien hans på besøk. De tilbød enken fritt livsopphold mot at de fikk gutten med seg. Husbestyrerinnen, Marta Vangestad , reiste med dem for å stelle med gutten. Men hun vantrivdes så sterkt i det store slottet at hun fikk reise hjem igjen senere. Wilfred brukte morfin, trolig på grunn av sykdommen og var antagelig narkoman. Dessuten hadde han en velutrustet vinkjeller som til tider visstnok kunne bli misbrukt og tok nok i det hele dårlig vare på helsen. Sønnen kom tilbake straks før første verdenskrig som offiser. Han fikk se støtten til faren sin på kirkegården.
Ullvarefabrikken i Sogndal brant opp i 1898 og ble bygget opp igjen i nye større lokaler på samme sted der oppe på Foss. I min tid var det en stor fabrikk med opp til 60 ansatte. Etter at Kennedy var død fikk Ulverston det gamle navnet Bahus tilbake. Nå kjøpte dr. Ole Benjamin Schøyen fra Vinger stedet for kr 6000. Han hadde stor interesse for hagebruk og hagen ble nå riktig praktfull. På skråningen mot Fjøra var det stier med trapper av flate steiner eller halve møllesteiner, samt et par lysthus. Ett lysthus hadde et rundt møllesteinsbord omkranset at tette grener. Rundt busker og trær i hagen, samt rundt et springvann, var det stier avgrenset med runde steiner. Det var flere steinstøtter, de vi husker best sto mellom kontoret og stabburet på en oppsats med planter og blomster. Det her vært spekulert på om noen av steinene kan være av de såkalte sverdsteiner eller bautasteiner fra vikingtiden som dr. Schøyen kan ha hentet fra Nordnes. På denne tiden ble det flere bygninger: Uthus (med grisehus, låve, bilgarasje, eldhus og vedskjul), hønsehus, stabbur, samt en utedo med avlukke for både menn og kvinner. Et kontor ble bygget i forlengelsen av huset mot vest.
Bahus i ca 1915 (ukjent fotograf). Er det dr. Schøyen vi ser på verandaen? |
Etterat dr. Schøyen døde i 1921 kjøpte kommunen stedet for kr 60.000 til doktorbolig. Bestefar kom dit til sin 50-års dag i 1922. Desember 1961, i en alder av 89 år, flyttet han til Østlandet. Huset ble nå revet og hagen rasert for å gi plass til et nytt stort hotell.
I England har Carol Bennett ved "Ulverston Heritage Centre" gitt opplysninger. Wilfred Burton Rowley Kennedy var ett av 16 barn til Myles Kennedy, i Ulverston, Cumbria. Myles var en rik jernmagnat som hadde flere gruver i området og bodde i et stort gods av stein med tårn som hadde vid utsikt over fjorden og åsene i "Lake district". Eiendommen ble kaldt "Stone Cross" fordi det på stedet hadde stått et gammelt steinkors. Wilfred ble født 8/7-1863 og ble utdannet ved Cheltenham og Trinity College, Cambridge. Han tjente som løytnant ved et lokalt regiment, "the 4th Battalion, Royal Lancaster Regiment".
Wilfred's enke og sønn flyttet tilbake til England. Wilfred ble ikke rik ved oppholdet i Norge. Likevel fikk sønnen Myles Cassilis en god utdannelse, ved Malvern og Royal Military College, og var kaptein ved det tidligere 13th Husar. Den 15 november 1917 giftet han seg med Beryl Maud, den 3. datter av R. H. Gosling, av Hawthorn Hill, Berkshire. De fikk to døtre Zoe Nadine (f. 1919, d. 1925) og Valerie (f. 1921, g. 1944 m. Roderick Edward Norris). I 1931 giftet han seg på ny med Mollie Mildred Pady og fikk to døtre Jacqueline Anne (f. 1933) og Diana Elizabeth (f. 1935). Myles Cassilis døde 3 januar 1947. Wilfred hadde en eldre bror (f. 1862) som het Myles, gift med Ethel Cambell i 1885. De fikk en sønn Wilfred Hugh Burton Rowley den 2 november 1893. Et tippoldebarn av Myles, som bor i Ulverston og som også heter Myles, har gitt opplysninger om familien.
I Lonsdale House i Ulverston bodde en
kar som het Myles Burton. I 1800 fikk han en datter som het
Elisabeth og i 1817 bygget han et stort flott hus som heter Fair
View som i dag ligger like ved sentrum av byen. Edward Kennedy
kom fra New York til England i 1819. Han hadde en sønn Charles
som ble forelsket i Elisabeth. De ønsket å gifte seg men faren
hennes nektet da hun var for ung. De bestemte seg for å rømme
av sted i en vogn. Da Myles kom hjem og så at hun var borte
satte han avgårde i en slik hast at vognmannen ikke rakk å få
på seg uniformen sin. Det rømmende par ble utsatt for det ene
uhell etter det andre. En av hestene mistet en sko og så falt
det ene hjulet på vognen av. De kom bare til Newby Bridge 15 km
borte da faren tok dem igjen. Elisabeth måtte tilbake til Fair
View og i ett år og en dag ble hun hele tiden fulgt rundt i
Ulverstone av en tjenestejente som skulle passe på at hun ikke
rømte igjen. Til slutt måtte Myles Burton gi seg å tillate
paret å gifte seg. Charles slo seg ned som doktor i Broughton,
men da Myles døde i 1821 arvet Elisabeth Fair View og de flyttet
dit. De fikk en sønn Myles Kennedy som ble født ca. 1835.
Han giftet seg 24-10-1860 med Margaret Rowley (født 1834) og de fikk 15 barn, bl. a.: Myles T. Burton (født ca 1862), Wilfred
Burton Rowley (født 1863) og Elizabeth Burton (født
1866).
Myles Kennedy og frue |
Myles og Margaret Rowley giftet seg 24/10-1860. De fikk 15 barn. |
Kennedy's våpenskjold |
Edward Kennedy hadde en bror som hadde studert geologi i Cambridge og i 1840 lette han etter sølv i Askam ved Ulverston. Der fant han ikke sølv, bare jern. Dette område fikk han bare leie for 2 år. Heldigvis gikk jernårene inn i en tilstøtende eiendom i Roanhead nær Barrow. Denne hadde eieren, Squire Sandys, kjøpt for å huse sine jaktmynder som var plagsomme med mye bråk, og han leide gjerne ut området. Store rikdommer kom ut av disse gruvene i årene 1851-1923, men mest under Prøysserkrigene 1870-73. Gruvene ble kalt opp etter medlemmer av familien: Nigel, Kathleen, Violet, etc. Myles ville kjøpe eiendommen Conishead kloster til sitt hjem for £ 30.000, men selgeren, som også var sta, skulle ha 35.000. Dermed bestemte Myles seg for å bygge nytt, bare det beste var godt nok. Før annen etasje av hovedhuset på Stone Cross var ferdig var £ 35.000 gått med. Huset ble ferdig i 1874 og regningen ble £ 44.872 - 2s. - 2d., en ufattelig sum den gang.
Wilfreds
barndomshjem - Stone Cross i Ulverston Et gammelt bilde av det flotte godset |
Huset er bygget i Gotisk stil av kalkstein med fasader av Hexham freestone og Aberdeen granitt. Fra tårnet er det vid utsikt over fjorden og åsene nordover i "Lake district" |
Inngangshallen Her er den fine eiketretrappen som siden ble fjernet og brent. |
Spiserommet |
Flere foto av Stone Cross Manor
Disse foto tilhører Brian Ainley, tidligere eier av Marl International.
Korrespondanse med Mike Hancox.
Stone Cross ble bebodd
av Kennedyfamilien frem til ca. 1950. Deretter ble det en spesial-skole eid av Lancashire fylke. I 1980-årene ble huset
overtatt av en gruppe forretningsmenn fra London. De skulle ominnrede det til et 50 roms "first class" hotell med 38
nye hus i kjøkkenhagen nord for hovedhuset. I senere tid (1986-2002) var det hovedkontor
for et lokalt firma Marl International som brukte flere 100.000 pund til å
restaurere det. Men i 2004 ble bygningen satt i brann og tildels ødelagt av
vandaler.
I
dag er eiendommen avstengt og under
forfall. Fremtidig bruk er usikker.
Opplysninger fra Carol Bennett ved "Ulverston Heritage Centre"
Kennedyenes opphav: http://www.kennedysociety.org/clan_info_htm
Informasjon om Ulverston: http://www.liv.ac.uk/~mhbarker/ulverston.html
Per Sandal: "Den gamle industrien på Foss i Sogndal", Årbok for Sogn nr. 42, 1996. Historielaget for Sogn.
Takk til Ken Barltrop , Clive Park, Myles Kennedy, Mike Hancox, og andre, for informasjon om denne gren av slekten Kennedy.
Ulverston er en by i Cumbria i England like syd for "Lake district".
Informasjon om byen fins
på: http://www.liv.ac.uk/~mhbarker/ulverston.html
Har du kommentarer? Svar til: kgroenha(at)online.no (Sett inn @ istedenfor (at) )