Innerst i Sørfjorden i Rødøy kommune ligger dalen Gjervalen. Fra gamle tider og frem til ca. 1920 har det bodd folk der, i matrikkelen av 1723 heter bruket "Giervold". Gården lå ca. 500 m opp fra sjøen på et område som heter "Hannamoen" etter Hanna Cathrina Larsdatter Skivik som var gårdkone her frem til 1871 da Lorents Østensen kjøpte området. En tid var det to hus, hver på sin side av elva. Men enkelte år var det stor isgang og vårflom i elva som tok med seg jord. Til slutt ble hus som sto nær elva truet og forlatt. Vassdraget er nå fredet.
Kvalvik til venstre,
Vassvik foran til høgre. Foto: Karl-Ludvig,
aug 1996
Mange mennesker har bodd her gjennom tidene.
I gammel tid, på 1800-tallet og tidligere, var det vanlig å
gå over fjellet til Melfjordbotnen eller til Oldervika i
Sørfjorden. Det var en stor familie som holdt til disse
stedene og i Rødøy kirke var det en egen benk for
folket fra Gjervalen og Melfjorden. Det var også vanlig å
gå over til Langvatnet i Rana.
På slutten av 1700-tallet drev Ole
Olsøn (f. ca. 1725, Langnes) et bruk sammen kona Sara Pedersdtr.. De ble gift i 1758 i Rødøy kirke. De hadde
barna Peder (f. 1758) og Kirsten Marie (f. 1769).
Deretter bodde Nils Olsen (f. 1766, Ragnsund) og Kirsten
Marie tidvis her. De ble gift 1793 i Rødøy kirke og
fikk flere barn, Ole, Sara, Marit og Rachel. Sønnen Ole
Kristian Nielsen (f. ca 1793) overtok bruket. Ole Olsøn
som var gårdbr. og fisker døde i 1803 ("75 aar gml."). Sara døde i 1794.
I 1801 bodde Karen Larsdtr. her sammen med Niels Olsens
familie. Hun var ugift, 28 år gml., med spedbarnet
Michel Nielsøn.
Senere kom Haagen Haagensen (f. 1778), Rana) hit fra Melfjorden. Han ble gift med "pige" Anne
Dorothea Sørensdtr. (f. 1782, Melfjord) i 1805 og fikk
datteren Hanne Marie (f. 1806, konf. 1826, d. 1872). Men
Haagen døde i 1807 bare 36 år gml. (skifte 30/6-1807).
Deretter ble Anne Sørendtr. gift med med Henric Olsen
(f. ca 1787, Lineset) i 1808. De fikk sønnen Hågen,
født 1809. Henrik døde alt i 1813, Melfjord. I de
militære ruller ble han i 1809 oppgitt som "Høi og
Frisk". I 1817 giftet Anne Sørendtr. seg på ny med
Ole Kristian Nilsen og de fikk sønnene Ole Olsen og
Peder Benjamin (f. 17/3-1824, Melfjord). Lars Nielsen (f. 1782, Molvik) som var same ("Lap") og gift med Pernilla Amundsdtr. (f.
1778, Skivik) drev et bruk her i 1811-35. De fikk en
sønn, Niels i 1816, og hennes barn Bertel Andreas
Bertelsen (f. ca. 1804, Skivik) ) bodde her også. Bertel ble gift i
25/9-1836 med Olava Johannesdtr. (f. 1814, Skivik) og fikk ei
jente, Marianna som ble født her 19/3-1839. De flyttet litt senere
til Oldervik. En gutt Elias Martines ble født her 17/3-1849 av foreldre (g.
13/5-1847) Peder Jonassen (f. 1822, Sverige, d. 1905 Lyngvær) og Elen
Elisabet Rasmusdtr. (f. 1817, Gjerøy, d. 1911, Gjerøy). De flyttet
et par år etter til Flatøy/Gjerøy.
Bruket i Gjervalen
ble i tiden etter 1841 leid av Ole Olsen (f. 1817 Strand). Broren
Peder Benjamin slo seg ned i Skivik og ble far til Mikal
Pedersen i Vassvika. Ole hadde en stor familie med 6 barn i Gjervalen i 1865:
Hans (f. 10/2-1849), Theodor (f. 13/10-1851), Anton (f. 30/7-1854), Saras (f.
27/7-1860),
Lovise (f. 10/3-1846) og Olianna (f. 1/5-1857). (Det
bodde der også da en
losjerende fisker med kone og to barn som het Ole Johan Olsen. Han døde
året etter (28 år, gravlagt i Bodø) og hadde kona Maren Malena
Sivertsdtr. og barna Ole (3 år), Albert (2 år)).
Kona til Ole Olsen het
Hanna Cathrina Larsdatter (f. 1825, Skivik). Hun er
sikkert opphavet til navnet Hannamoen. De hadde i 1865 en hest,
5 kuer, 8 får, og en geit. Avlingen var 1/2 tønne
blandet korn og 5 tønner poteter. Ole og Hanna hadde også en datter
som het Henrika (f. 1843). Hun giftet seg i 1862 med Ole Hansen (f.
1835 , Kvina, Lurøy) og de fikk sønnen Haagen (f. 1863). Ett års tid
etterpå flyttet de til Vassvik.
Ole og Hanna hadde gården til ca. 1871 da de flyttet til Engøy. Deretter kjøpte Lorents
Østensen gården. I
desember 1875 bodde han som husfar og selveier på dette
hovedbruket i Gjervalen (den gang br. 76) med kona og sønnen Even
(som "Hjælper Forældrene"). ((Øven) Ole Abel
Norum f. 30/12-1859 og døpt 30/5-1860 i Rødøy). De
hadde det året 4 kuer, en kalv, 5 sauer og 4 geiter.
Avlingen var 3 tønner bygg og 1 tønne poteter. Sønnen
Peder hadde nå bruket i Gjervalvatnet.
Lorents døde 5/2-1883 av slag og ble gravlagt på Telnes
den 30/4. Etter at faren var død reiste Even våren 1884
til Amerika med sin mor. De dro til staten Washington
sammen med Ole Ingebrigtsen fra Svenningen. Den
8/2-1884 var Even og moren hos presten og fikk attest til
utreise. De fikk gode skussmål og om Elen står det:
"Enke, fra Lurø, Nattverds- berættiget".
Senere, i 1886, var Jørgen Bang
Olsen (f. 1852, Tonnes) bruker.
Han hadde kona Nilsine Amundsdtr. (f. 1853) og
fikk to barn der, Ingbert (f. 1884) og Norin (f. 1887). Rundt 1888 ble gården (Gnr. 15, br 1)
forpaktet av Ole Adolf Eleazarsen fra Lurøy (f. 1860,
Elvenget, Mo pr.gj.) med kone Oleanna
Johansdtr. (f. 18/4-1860, Lia, Lurøy). I 1900 drev han med fiske og
"lidt Jordbruk" og hadde hest,
kuer og sauer. 7 barn bodde der da:
Emil
(f. 1884,
Lurøy), Olaf
(f. 1886, Lurøy),
Severin (f. 3/5-1889),
Olga
(f. 13/4-1892),
Didrik (f. 2/11-1893),
Karoline (f. 9/3-1896), Oskar
(f. 31/3-1899).
De flyttet antagelig noen få år senere. Sigurd og Hartvik Rydning i Vassvik
kjøpte gården (kr 1500) den 30/9-1927 av banksjef Andr.
Berg. Den var da fraflyttet.
Om gården i Gjervalen ble
det fortalt at det var to hus, ett syd og ett nord for elva ("Sørsida" og
"Nordsida"). Så gikk det et skred som nådde
nesten frem til gården. Det raste ut på nordsida og de
flyttet da over til sørsiden. Men så gikk det et skred
til som var enda større. Deretter flyttet de til Kvalvik. Da gården ble fraflyttet forfalt alt. Gjervalen
ble et populært sted for alle slags båtfolk som kom for
å drive fiske med garn i elva der det var mye laks og
sjøørret. De ødela mye de kom over. Odd Pedersen som
nå eier området har bygd vakthytte og flytebrygge ved
osen. Uvedkommende har deretter holdt seg borte. Odd har
også bygd en hytte som han leier ut til sportsfiskere
ved elven et stykke opp fra osen. Ved å studere gamle kart kan en se at elven
noen steder har flyttet seg. I juni 2005 fant vi ikke
spor etter hus og den strie elven hadde gravet ut store
områder. I dette området ble det fortalt at det har vært potetåker.
Espen Jensen er
tippoldebarn til Peder Lorentsen. Han har funnet rester etter
husmurer, fordypning etter jordkjellere, spor etter gamle veier, og
har stedfestet de to husene i Gjervalen. "Nordsida" lå på nordsiden
av elva omtrent der Odd har satt opp en gapahuk for fiskere. Den andre
huset, som mest sannsynlig tilhørte hovedgården, lå på sørsiden av elva,
ett stykke ovenfor gapahuken.
Huset
på nordsida lå bak
elva. Lenger oppe til høgre lå
hovedbruket
Elva renner stri ned mot Hannamoen.
I gamle dager
var det bjørn i Gjervalen. Finn Karstensen forteller: Ole
(Adolf Eleazarsen?) hadde geiter og ble plaget av en bjørn.
Han fikk låne et bjørnespyd og tenkte han skulle kvitte seg med bjørnen.
Han jaget bjørnen inn i en kløft. Den kom ikke videre, men snudde og
kom mot ham. Han rettet spydet mot bjørnen. Men det han skulle ha
gjort var å støtte den bakre enden av spydet ned mot bakken og holde
det fast på skrå oppover slik at bjørnen falt over spydet. Nå
fikk bjørnen fektet spydet til side. Ole måtte hoppe utfor et flåg
der han landet i en bjørk og fikk holdt seg igjen med nevene. Bjørnen
klorte nevene og ansiktet hans til blods før den gav seg avsted. Han
greide å komme seg til Øresvik der han ble behandlet av dr.
Gladtvedt (Lege Lurøy/Rødøy 1890-1924).
Ca. 2 km opp fra fjorden ligger Gjervalvatnet med steile fjell på hver side.
Fra
baksiden (østsiden) kan vi se over dalen til Okstinden i
Lurøy kommune.
Bruket ligger på baksiden til venstre i bildet og er vanskelig tilgjengelig til fots.
En Anders
Larsen ble født her ca. 1735. Han var gift
med Marthe Poulsdtr. og fikk barna Lars i 1772, Siri i
1774, og døde her i 1784. En annen Anders Larsen (f. ca.
1759) levde ved vatnet i 1801 med sin kone Ane Olsdtr. og broren
Nils. Barna var da flyttet ut. Det
står om Anders at han "Skiærer Hester" så han vandret nok
vide omkring. Christen Jacobsen (f.
1801, Melfjord) var inderst rundt 1828-36 med kone Anne Betelsdtr. og barna Daniel (f. 1828), Hans (f. 1833) og
Mariane (f. 1836). I mai 1849 flyttet Lorents
("Laurits") Christian Theting Østensen
inn fra Vatne i
Lurøy. Han ble født 1
april 1823 på Lia i Lurøy og døpt den 25 juni. Den 15 juli 1849 ble han
gift med Elen Katrine Pedersdatter fra
Lia i Lurøy. Deres sønn Peder Lorentsen
ble født i Gjervalvatnet 24 april 1850 og bodde her hele
sitt liv. Kona som het Marianne Israelsdatter
kom fra et bruk et stykke langs et dalføre mot syd ved
det øvre Helgåvatnet i Nesna. De ble gift 11 juli 1875. Peder døde 15 juli 1923 av hjertelammelse
og ble gravlagt 21 juli.
I 1865 var Lorents Østensen 43 år gammel og husmann på
dette bruket som het "Gjervalvatn", (i
dagligtale "Vasgården"). Han var gift med Elen
Pedersdatter (46 år) fra Lia. De hadde barna Peder, 15
år, og Øven (Even) 4 år.
Det var også en
tjenestepike Pauline Johnsdatter (60 år), samt et
pleiebarn Ane Jakobsdatter (11 år) fra Lurøy. De hadde
en hest, 8 kuer og 12 får. Avlingen i 1865 var 1/4
tønne blandet korn og 8 tønner poteter.
I desember 1875 hadde Peder
overtatt bruket. Han og Marianne nettopp fått sønnen
Iver ("Ivar"). Mariannes bror
Nils (19 år) bodde der som tjener. Et pleiebarn hadde de
også, Antonette Jensdatter (8 år), fra Lurøy. De hadde
2 kuer, 4 kalver og 6 sauer mens avlingen var 3 tønner
bygg og 2 tønner poteter. Det er litt underlig at
hverken Lorents eller Peder har oppgitt at de hadde hest
det året slik de hadde i tidligere tider. Ivar ble f.
1/8-1875 og døpt 14/5-1876 i Rødøy kirke.
Den 3/10-1883 ble Gjervalvatn utskilt som egen gård
(Gnr. 15, bnr. 2) og Peder fikk skjøte på denne
14/3-1889 (kr 160). I januar 1891 drev han med kvegavl
mens Ivar gikk på skole. De hadde nå fått barna: Laura (f. 20/6-1877),
Petra (f. 3/3-1880), Jens (f. 18/1-1886), samt Edvin som nettopp var født
(11 november 1890).
Det var på den tiden det ble drift etter kopper i fjellet i Gjervalen der Ivar
arbeidet. Den 1/4-1889 solgte Peder "1/10 av de på
gården gjorte ertsfund" for kr 3000 til A. Grønbeck. Senere (bl. a. i 1912 og 1917) fant geologer
at funnene ikke var drivverdige.
I desember 1900 var det 8 personer på
"Vasgården", Petra (20 år), Jens (14) og
Edvin (10). Ivar oppga at yrket hans var
"smed og gruvearbeider".
Han og kona Ingeborg bodde der med en
"udøpt gutt" (Paul, f. 19/6-1900). Det var en
lang og vanskelig veg til kirken i Rødøy, særlig om
vinteren. Paul ble døpt hjemme den 2/1-1901 av Jens Israelsen, bror til Marianne. Antagelig flyttet
han senere det året med kone og barn til Vassvik.
Jens overtok gården i 1912 og hadde ansvaret for telefonlinjene i
området. Han ble gift med Laura Larsdtr. Skivik. De fikk 7 barn og bodde
her til
1950 da familien flyttet til Mosjøen.
Besøkende til gården måtte tenne bål for å bli
hentet over vatnet. Det er svært vanskelig å gå rundt
vatnet, i hvert fall på nordsida. Ved utløpet til elva i bakgrunnen der båtstøa nå ligger er det ikke mulig å se gården
som på denne siden ligger skjult nedenfor knausen til høgre.
For å se gården må en opp på en høgde syd for støa.
Ved besøk i juni 2005 fant jeg fire varder etter
hverandre der oppe. Dette var fester (steinkar) for telefonstolper på telefonlinjen
som ble bygget fra Øresvik til Sjona etter at telefonen var kommet til
Øresvik i 1912. Linjen gikk via Helgåvatnet og det ble lagt en sidelinje til Jens på gården i Gjervalvatnet.
 |
 |
Fjellet mot nord har litt rødlige skjær. I årene 1890-1900 var det kobberdrift 240 m oppe i den steile fjellsiden der de brukte heis av tauverk. En tunnel går 54 m inn i fjellet. Flere folk var i arbeide og bodde midlertidig i brakker. Ivar som ble født på gården i nærheten var smed og smidde fjellbor og andre redskaper. |
Stua som
opprinnelig var større er restaurert (ca. 1995) av
etterkommere i Mosjøen:
