Under arbeide                          LITT OM FARS SLEKT

Besteforeldrene til far og nærmeste etterkommere:

Jeremias Akselsen Korsvold f. 15 NOV 1844, Søgnen, Gaular kom., (sønn av Aksel Andersen Søgnen og Anna Sørensdtr.) yrke: jordbruker, bødker, g. 22 MAR 1869, Bygstad, Katrine Sofie Hansdtr. Grønhaug, f. 4 FEB 1851, Osen, Gaular kom., (datter av Hans Sørensen (Setter) Grønhaug og Helene Eriksdtr.) d. 18 MAI 1948, Bergen. Jeremias døde 23 NOV 1919, Korsvoll, Gaular kom., gravlagt: 01 DES 1919, Bygstad, Korsvoll indre, gnr. 97, br. 4. Drev gården Alværn B3 m 2,38 1867-71. Deretter Setter 1871-85, Myrmel B10 m 2,13 i 1885-87, Korsvoll Indre B4 m 1,12, 1887-1918. Br. 4 utskilt fra br. 1 i 1887. I 1891 "gårdbr. (selveier) og bødkerarbeider for andre, oftest i Bergen". Tilslutt var han kårmann på Korsvoll. Katrine: Overtok Setter etter faren. Anført som utflyttet til Bergen 1917.
     Barn:
         1  Andreas Olai Grønhaug f. 27 MAR 1869, Grønhaug, Bygstad, yrke: Skomaker, g. 5 NOV 1899, Johanneskirken, Oline Tollaksdtr.  Rennestrøm, f. 18 NOV 1857, Rennestrøm, Fjaler kom., døpt 6 DES 1857, yrke: husmor, vaskekone, d. 27 JUL 1931, Bergen, gravlagt: 30 JUL 1931, Solheim (L 20, R 03, gr. 57). Andreas til Bergen i 1887, døde 29 april 1957 og gravlagt 3 mai Møllendal. Barn:
                             Karl Johan Grønhaug

        2   Hans Ludvig Grønhaug f. 17 NOV 1874, Grønhaug, Bygstad, Gaular kom., yrke: gårdbruker, bødker, g. 19 OKT 1900, "Tillysning" i  Bygstad kirke 7 OKT 1900, Oline Gunderdtr. Søgnen, f. 20 JUN 1868, Sygna, Sande, (datter av Gunder Olsen Furenes og Oline Olsdtr. Skudal), d. 17 JUN 1940, gravl. 21 JUN Solheim. Hans døde 14 SEP 1963, Bergen. Barn:

   3   Anne Sofie Grønhaug f. 06 AUG 1876, Grønhaug, g. USA, Abraham (Abe) Kristiansen Naas f. des. 1874, em. 28/5-95. Anne døde DES 1909, USA. Reiste til Denver USA, 18 MAI 1905 med navn A. S. J. Kor(s)vold. Hun var da tjenestepike i Bergen.
 Caren skrev (2010): "I vaguely remember Abe Christenson's brothers but have no contact with any of them. As for my grandmother Sofie, she died right after Jess was born and he remarried Augusta. They always hid any information about Sofie, but I do have several pictures that I treasure. They had Jess and Carl, and then Mildred, Eloise and Clara were born in the new marriage. They were the ones that hid or disposed of most information".    Barn:
           Carl Oakford Christenson f. 24 AUG 1907, Limon, CO, USA, d. 1964, Bellewiev WA, g. 1929 Denver, CO,
                     Maurine Lansford Neff  (1905-2002). I 1952 bosted 318 Amherts Av, Albuquerque, NM, yrke Business Mgr,
           Jess C. Christenson  f. 3 OKT 1909, Limon, CO,  USA, d. 13 APR 1993, 6991/2 D Street, Limon, Lincoln, CO, 80828, yrke Business Mgr,
                    Gift med Helen f. ca 1910. Barn: Caren Christenson f. 15 JAN 1942, Limon CO.

   4    Johan Theodor Grønhaug (Korswold) f. 4 DES 1880, Grønhaug, Bygstad, Gaular kom., yrke: superintendent, g. 09 MAR 1919, Ada, Idaho, Estella Myrtle Kirkendall, f. 1887, bosatt 1920, Ada, Idaho. Johan døde 13 NOV 1965, Boisé, Idaho. Dro til USA 29/3-02 fra Bergen. Kalte seg Korswold. Reiste rundt og reparerte gassverk i USA (superintendent). Bosatt 1910 Spokane, Washington, fikk senere egen bensinstasjon "Collister" i Boisé, Idaho der han bodde i 1920. (Ingen barn). Norman reiste engang til Boisé, men fant ikke spor etter Johan.

  5   Henrik (Henry i USA) Sigvald Korsvold f. 30 APR 1888, Korsvoll, Bygstad, Gaular kom., g. 01 SEP 1914, Coeur D' Alene, Idaho, Laura Johansdtr. Berg, f. 1891, Kunna, Froan, d. 08 NOV 1917, Korsvoll, Bygstad, gravlagt: 15 NOV. Henrik døde NOV 1978, Bergen. Dro til USA 4 SEP 1909 fra Bergen sammen med jevnaldrene Nils Korsvold til familie i Denver. Kom hjem 1917 og overtok Korsvoll indre br.4. Etter at første kona døde i 1917 flyttet han til Bergen. Bodde i Nygårdsviken 12 Ytre Laksevåg, der han hadde treskofabrikk under krigen.. Barn: 

Besteforeldrene til far

Bestefaren Jeremias var en arbeidsom kar som drev flere gårder. Grønhaug (br. 2, Setter) drev han en tid etter at han ble gift. Den forlot de rundt 1886 og flyttet til Korsvoll. I folketellingen for 1891 er han oppgitt som selveier (Korsvoll indre, bruk 4), "gårdbr. (selveier) og bødkerarbeider for andre, oftest i Bergen". Gården gav vel et magert utkomme slik at han måtte ta arbeide temporært andre steder. Den 3 desember 1900 viser folketellingen at. Jeremias og sønnen Hans losjerte i Bergen og arbeidet som bødkere. De bodde begge i Skudevigsv. 48 på et kvistrom i et "Forhus". Forøvrig bodde familien på gården Korsvoll i Sunnfjord. Jeremias døde 23 nov. 1919 på Korsvoll. Han hadde bronkitt på sine gamle dager. Måtte ha honning og rigabalsam som døtrene fikk på Nordnes apotek. 

Jeremias (før 1919) og Katrine på Korsvoll. (ca 1925). Foto av Norman.

Bestemor Katrine (som også ble kalt Sofie) overtok Grønhaug etter faren. Det er mulig at hun levde over evne slik at de måtte forlate den. Den ble overtatt av Jon Jonsen på hovedbruket. Katrines bror (Erik Hansen) var en velstående kjøpmann i Bergen (Nordnes). Katrine virket av og til bitter og ønsket kanskje et liv i større rikdom. Hun virket hyggelig og interessert i å prate med fremmede. Men hjemme kunne hun lett bli sint og skjenne. Hun var hjelpsom og tok seg av barnebarna. En pike som var kommet i "uløkka" fikk bo med ungen sin (Ragna) på Korsvoll. Men hun måtte arbeide for seg på gården og på stølen. Katrine flyttet til Bergen og bodde som enke i et rom i en bakgård i Nordnesgt. 22, 1924-25  bodde hun i Nordnessmauget Ø1a.
Lillemor og datter Liljan var en tur i Norge 20/5-13/9, 1929. Da bodde Katrine hos sønnen Henrik i Nygårsviken 12. Sine siste dager bodde hun på Kveldssol aldershjem. Hun døde 18 mai 1948. Så lenge Klara husket henne skalv hun svært på hendene. Hun hadde ellers meget god helse med et sterkt hjerte. Da Olga dro med henne til aldershjemmet var hun ca. 80 år og legen var overasket over hvor frisk og sterk hun var. Gunnar husket oldemor Katrine som bodde på gamlehjemmet i Laksevåg. Hun hadde en lapp over det ene øyet. Hun hadde falt ned en trapp i Nygårdsviken og mistet det.

Foreldrene til far

Farfar, Andreas Olai, var eldste sønnen på Grønhaug. Han ble skomaker og flyttet til Bergen i 1887, på den tid som de forlot gården. I 1891 bodde han i Sydnæsgt. 1 som "Skomagerlærling". Den 5/11-1899 ble han gift i Johanneskirken med Oline Tollaksdtr. Rennestrøm. Farfar bodde da, eller hadde verksted, i Sydnæssmauget 8. Den 3 desember 1900 viser folketellingen at de bodde ute i Skutevigsveien 23, på 2 rom samt kjøkken. Det var en bakbygning til et våningshus på 2 etasjer med kolonialbutikk i første. Andreas er oppført som "Skomagermester". De hadde en tjener (barnepike?) Anna Mekkelsdatter født i 1875.
I 1903 hadde farfar adr. Lungegårdsgt. 11, 1904 adr. Herman Fossgt. 14. I 1908 - 10 var Andreas skomarkersvenn med adressen Engen 36.
I 1912 bodde moren alene med far i Bratlandssmuget 14B, 1. etasje. Hun var da vaskekone. Denne gården er nå revet for å gi rom til en parkeringsplass. I 1919 var Andreas anført i Bergens adressebok som arbeider med adresse Teatergt. 11-13 (Bergens Kom. Arbeids og pleiehjem) og Oline var anført som "vaskerske" med adresse Monsens hus, Løbergsvei. I 1922 bodde Andreas i Holændergt. 11 mens Oline ("vaskerske") og Karl ("sekretær") bodde i Løbergsveien 18. Der bodde Oline (som "fru") også i 1924-25. Deretter kom hun på Domkirkens gamlehjem.

Farfar Andreas, den eldste av søskenflokken, var liten av vekst og mild og stille av vesen. Brødrene var store og sterke. Hans (far til Johan) hadde dessuten myndige øyne og stort temperament. Han laget en gang bråk i et bryllup, stengte veien over tomten sin med bommer og truet med hagla. Han mente at han hadde rett til fiske i elven nedenfor huset og skjøt engang etter noen som fisket der. Sønnen Johan var antagelig også litt redd for sin far selv om han ikke ville innrømme det for meg. Andreas var av og til innom Hans og fikk kjeft dersom han ikke var edru.
Familien mente at Katrine hadde lagt Andreas ut i det våte gresset da han var baby slik at han tok skade av det og vokste lite. Andreas bodde lenge på aldershjem i Førde. Gikk av og til Vadheim. Der tok han av seg skoene og hvilte føttene. Av og til fikk han reise gratis med rutebåten. Mor var nok litt redd for at han skulle ta turen til Sogndal. Far besøkte ham minst to ganger da vi var i Sogndal om sommeren. Onkel Sigurd Trædal var lege i Eivindvik fra 1926 til 1939. Hans sønn, Ludvig d. y. husket at Andreas engang besøkte dem da båten han var på tur med kom innom der. Den gang dro folk av og til på tur med skøyter som var pyntet med løv og blomster og Andreas var med på et stevne for avholdssaken. Da det var over kom han innom en liten stund. De kjente ham ikke, men han sa hvem han var. Han var liten, tynn og litt lutet og skjev av vekst. Det var omkring 1932-33.
I fars regnskapsbok er det i årene 1933-37 notert at far sendte kr 10 hver jul i til farfar på Austreim, samt av og til kr 10 til bursdagen hans i mars.
Klara fortalte at Andreas i 30-årene bodde en tid på Austreim der han spilte på orgelet i kirken. Han kunne også stemme orgel. En gang i Bergen kom det bud etter ham da organisten var syk. Tante Oline fikk han edru, fikk han til å vaske seg, ga ham rene klær, og sendte ham av gårde til Mariakirken. Han spilte visst like godt som organisten for ingen merket at organisten manglet.
Lillemor fortalte at Hans hadde orgel og at Andreas var flink til å spille. Han spilte i Domkirken engang. Bestemor fikk vasket ham i fjeset og satt på ham en ren trøye. Hun tok seg av ham når han kom på besøk i elendige klær og fikk han vasket og stelt.

Da far døde (1948) sendte mor fars klær til Andreas. De var for store for ham. Han bodde da på aldersheimen på Helgheim i Jølster. Lærer og klokker Helgheim, som var bestyrer der, skrev til mor at han ville beholde klærne og vise dem frem til besøkende. Han var svært stolt over at sønnen hadde vært prest. Datter til Helgheim, Randi, fortalte engang Sigrun og jeg var på besøk (1984) at han var meget snill og lekte med henne og andre barn da hun var liten. Han plukket hvitveis til dem. En lærer fra bygda som het Helge Helgheim hadde holdt et foredrag i radioen om aldersheimen der, Andreas ble nevnt fordi han gikk til meieriet og hentet melk til aldersheimen og fikk litt lommepenger for det. Læreren bodde nå i Hardanger. Av og til var han inne i huset til Helgheim og spilte på et gammelt orgel som de hadde. Randi skrev også (17.12.84) bl. a.: "Eg hugsar godt fyrste gongen din far vitja han her. Han kom straks hit, så vi skulle få helsa på han. Han var svært stolt då og smilte over heile andletet. Han sette seg til orgelet og sang ein salme, men eg har gløymt kva salme det var. Din far vitja han fleire gonger her i Jølster, og det tykte vi var svært fint og godt. Det var ikkje vanleg med lommepenger for dei eldre då, så din bestefar drog belgen til kyrkjeorgelet. Det gjorde han i fleire år, og på den måten tente han nokre kr til tobakk og andre småting. Ellers var det nok sosialt og, så han fekk møte andre enn dei han var saman med på heimen. Han høyrde med i bygdemiljøet her i fleire år." Hun lette etter et bilde av farfar hos tidligere bestyrer og hos naboer, men et slikt ble ikke funnet. Kommunen kjøpte aldersheimen i 50-åra og da ble mange ting fjernet. Det var vel på den tid at Andreas ble overført til Bergen
Morfar Ludvig var der på inspeksjon en gang i egenskap av fylkeslege og hilste på ham. Farfar fortalte at han hadde spilt orgel i kirken. Det samme gjorde bestefar i Lavik. Farfar døde i Bergen den 29/4-1957, mens farmor døde allerede 27/2-1931, et halvt år før far giftet seg. Farfar satt helt bakerst i kapellet under begravelsen, det fortalte han far senere. Dødsbudskapet kom med "Dadda" til banken der far arbeidet. Far hadde hatt en dadda som liten mens moren var på arbeide. Klara fortalte at farmor bodde sine siste år på Domkirkens gamlehjem i Heggen. Hun besøkte henne og det var 4 på rommet. Hun var da litt senil.

Onkler og tanter til far

Eldste broren Hans var bødker og arbeidet tidvis i Bergen som sin far. Den 3 desember 1900 viser folketellingen at oldefar Jeremias og sønnen Hans losjerte temporært i Bergen og arbeidet  som bødkere. De losjerte begge i Skudevigsv. 48 på et kvistrom i et "Forhus". Familien bodde på gården Korsvoll i Sunnfjord. I 1903 var Hans flyttet til Skudevigens Smalgang 11. Der bodde han også som "bødkersvend" i 1908 - 10. Adressen i 1915-16 var Nagelgården 7 (1. etasje), bolig Nordnesgt. 17. I årene 1919-20 hadde han og broren Henrik adressen Abs. Beiersgt. 42, mens faren Jeremias var arbeider med adressen Nordnessmauget Ø1a. I adresseboken for året 1922 er adressen til Hans Nordnesgt. 29. Han er da bryggeriarbeider i "A. Schramsvei 3dje hus". Sønnen Johan (kontorist) har da også adressen Nordnesgt. 29. Henry Korsvold var stenarbeider med adressen Nordnessmauget Ø1A. I årene 1924-25 har Hans samme adresse og arbeidssted, mens moren Katrine ("enkefru") har adressen Nordnessmauget Ø1A.

Far syntes onkel Henrik var snill og grei. Han var den yngste av onklene. Henrik var nok svært forsiktig med penger og hans andre kone hadde det ikke så godt bestandig. Under krigen begynte han med en treskofabrikk og greide seg bra. Han hadde et hus i Nygårsviken nr.12. Arne var på besøk der i 1951 da han skulle ha hyre. Bestemor Katrine, fikk bo der hos sønnen (Harry) sine siste år.

Johan (til høgre) med venner

Johan i USA

Henrik i USA

Sofie med Abraham i USA

I 1909 dro Henrik til USA, men kom tilbake  i 1917 og overtok gården. Han giftet seg i USA der han fikk en gutt som het Harry (f. 5 feb. 1915). Hans og Oline  flyttet til Skuteviken der Hans fikk arbeide som bødker, med diksel, og med sildlegging. Katrine la ikke skjul på at det var stor stas med sønnen som kom fra Amerika og overtok gården. Men kona til Henrik var praktisk anlagt og finstua til Katrine ble snart full av ting som trengtes da hun fikk barna. Katrine skjente nok en del når det ble for mye barneskrik. Men kona til Henrik ble syk og døde av tæring 8 nov. 1917. Da orket ikke Henrik sitte alene på gården, men solgte den til en nabo (Løken) i 1919 og dro til Bergen med de små guttene. Henrik tilbød Hans gården for 5000 kr., men Hans hadde ikke råd. Henrik hadde to gutter i første ekteskap (Harry og Leif). Leif døde under krigen da den store ubåtbunkeren på Nordnes ble bombet av engelskmennene (4/10-44). Han og 4 andre sto inntil en mur på en fabrikk da muren raste ned over dem. Leif hadde en båt som han fraktet varer over sundet med. Men den dagen gikk han på fabrikken isteden. Kona sto på brygga og ventet på ham, men han kom ikke. 

Katrine syns det var ille at familien hadde mistet gården og maste på Hans om å kjøpe den tilbake. Henrik maste også om at noen måtte overta gården så den ikke gikk tapt. Far ble spurt, men han var verken interessert eller hadde mulighet til å overta den. Hun hadde 3000 kr. i banken som Hans fikk. Hans kjøpte dermed gården i 1921 ved hjelp av odelsretten for kr 9.500. Det var også en del gjeld på gården. Hans dro til banken i Bygstad med de 3000,- uten å ha råd til billett på båten. Men han pratet hyggelig med skipperen ombord så det var ikke noe problem. De midlertidige eierne tok med seg alt som var lovlig, bare ovnen sto igjen. Kona Oline var bekymret over å måtte stelle gård nok en gang, men hun var from og arbeidsom. Hun tok seg av mye av gårdsarbeidet. Hans hadde skiftende humør og arbeidet mest i skippertak.

Hans og Oline. 1926

Olga, Oline og Klara. Korsvold 1926. Kjolen til Klara ødelagt med blyant.

Klara fortalte at Hans jobbet hos bødker Arnfindsen i Bergen med legge sild i tønne. Da noe sild ble dårlig hendte det at ble den behandlet på ny. Da ville ikke Hans være med på svindel ved å skrive under på at den var god.
I Bygstad drev Hans også som bødker og jobbet med diksel (tønneband) da det var tønnefabrikk der. Han hadde ikke fiskerett i elva Gaular, men folk måtte gå over tomta hans for å komme til elva. Gunnar fortalte at han hadde laget en grind og at han hadde et vindu slik at han kunne se hvem som fisket i elva. Ofte var han til venns med fiskerne og fornøyd med å få en laks av og til. Johan satte opp et gjerde slik at folk måtte gå langs stranden av elva.

Per hos Katrine på Laksevåg. September 1946

Familien med på høyonn på Korsvoll, 1929 Lillemor til venstre, Liljan, Olga og Klara til høgre. Bilde fått fra Olga.

Da Hans kjøpte tilbake Korsvoll i 1921 ble det smått for familien. Olga og Klara måtte slutte skole og ut i arbeide og flyttet til bestemoren. Etter en tid jobbet de begge i Salgslaget der de fikk 50 kr  i mnd.. Klara sto det meste av sitt liv i kjøttbutikker som var kalde og trekkfulle. Olga fikk senere jobb i en bokhandel som hun likte godt. Frem til 1928 bodde de i Nordnesgaten 29 mens Katrine bodde i et rom i en bakgård (nr. 22) tvers over gaten som var eid av onkel til Lillemor. I 1932-33 bodde Olga og Klara i Skottegaten 4 a/b. De var begge "butiikkd.". I 1936-37 bodde Olga og moren i Skogvei Nordre 31, mens i 1939-40 bodde hun med foreldrene i Vaskerelven 16/18.. 

Utenfor Nordnesgt. 29. Ca 1926

Klara og fetteren Georg på Alværen. Ca 1925

Onkelen til Lillemor het Madsen og var baker med butikk mot Nordnesgaten. Klara husket han godt da han ofte sto i porten og speidet ut over gaten. Dette strøk med gamle trehus er for lengst revet.
Johan ble født på Korsvoll, de andre i Skuteviken i Bergen. Der var det et yrende liv av fiskebåter og bødkere. En gang tok bestemor Katrine jentene med på sirkus på torvet i Skuteviken. Siden flyttet de til Nordnesgaten 29. Da hun fikk familie flyttet Klara til Vaskerelven 16/18. De hadde øverste etasje. Der bodde hun under eksplosjonen 20/4-1944. En loftsstige falt ned og holdt på og treffe dem og ovnsdøren åpnet seg. Litt senere ble det en stor trafikk av vogner med stygt skadede mennesker i gaten nedenfor. Senere flyttet hun til Nygårdsgaten 76 og i 1976 til Wigandgården.
Johan oversatte engelsk litteratur for Sverre Wiik i Torvgaten mens han gikk på Handelsgym. Han ble lovet 50 kr for jobben, men måtte mase lenge før han fikk pengene. I ledige stunder leste han om Lenin. Klara husker at han hadde et lite rom for seg selv der han skrev på maskin et foredrag om kommunisme. Dette skulle han holde i Handel og Kontor som han var med å stifte. Jobbet også på en gardinfabrikk. Han var med å organisere streik mens bror til forloveden (Lillemor) var streikebryter. Broren tømte dokagger en tid og måtte ha bind med parfyme rundt nesen. Far til Lillemor traff en gang i 1929 far til Johan. Han sa etterpå at Hans var meget politisk ansvarlig (dvs. høyremann!). Lillemor fortalte også at Carina? Bell (en slekt i Gaular) var en tremenning av Johan.

Hans bodde sine siste år hos Olga i huset deres, "Bergtun", på Søråsmyr i Fana. De bygde et tilbygg på huset sitt som soverom for Hans. På Korsvoll hadde naboer hjulpet ham. I feriene var døtrene der og vasket og ryddet. Han hadde en hest, Jenny, som han var glad i. Den fulgte etter ham overalt. Tilslutt ringte naboene til Olga og sa at han var blitt så syk og skrøpelig at han måtte hentes. Hans fikk et sår under øyet etter barbering som ikke ville gro. Det utviklet seg til hudkreft som måtte opereres med hud fra låret slik at det ble et arr. Hans tålte ikke hjemmehjelp og ville bare ha Olga til å hjelpe seg. Han ville at sønnen Johan skulle overta gården for kr. 5000,- før han døde (14 sep. 1963). Da Liljan kom på besøk så han ille ut fordi han stadig klorte vekk bandasjene som Olga la på kinnet hans. Det var språkproblemer og Liljan trodde vel det var vanskjøtsel, men det var jo det stikk motsatte som var tilfelle. Hans holdt fast på, og fektet med knyttnever, at Liljan bare skulle betale kr 2500, men det ble satt til 5000 kr. Da Liljan dro til USA låste hun huset på Korsvoll slik at Olga og Klara ikke fikk komme på besøk. Mye av møblene var kjøpt av dem for Hans hadde ikke råd. Klara kom til å fortelle advokaten at hun engang hadde lånt kr 1500 og fikk dermed bare kr 123 utbetalt. Olga fikk ca 1000 kr som hun kjøpte TV for. Johan pusset opp huset (kr 7000), men vinteren 1969/70 brant det ned p g a pipebrann. Så si alt gikk tapt, deriblant gamle fotografier. Han fikk satt opp et nytt hus. Klara arvet kr 27.000 etter Olga som ikke hadde barn. Dette delte hun ut som gaver til barnebarna.

Sofie, var søster til Andreas. Hun dro til USA 18 mai 1905 sammen med tante Anne, søster til Oline Sygnen, mor til Olga. Sofie var da tjenestepike i Bergen og kalte seg Korsvold. Anne giftet seg med en farmer og døde etter brannsår hun fikk da hun la ved i ovnen. Et bilde av Sofie i USA viser henne sammen med Abraham Kristiansen (Christenson). Hun døde like etter at hun fikk sønnen (nr 2) Jess Christenson i 1909. Jess og kona oppsøkte Olga i Bergen en gang i 70-årene. Han var vant til en drink om kvelden og spurte Olga om det. Olga, stakkar, ble forferdet for slikt var hun ikke vant med. Deretter dro de videre til Korsvoll for å treffe Johan. Jeg sendte ham julen 1979 et bilde av bestefaren Jeremias som jeg fikk forstørret. Jess bodde i Limon Colorado og svarte at han hadde satt pris på besøket hos John (Johan).

Klaras morbror, Nils Gundersen, hadde to sønner. Leif døde 17 år gammel av et sår i foten som førte til blodforgiftning. Han døde etter 3 operasjoner. Gunnar ("Store-Gunnar") ble sjøkaptein. Morbroren Olai fikk gården Alværen og ble far til Georg.

Lillemor, Bergliot Fjeldheim, var stedatter av en rik fabrikkant i Bergen, bl. a. skosmørning ("FIX" - velkjent før i tiden). Hennes far, Jørgen Magnus Johannesen, var kontorist og døde tidlig (1912). En bror, Arne, som likte det sterke, fikk ikke overta navnet Fjeldheim. Han  godtok heller ikke Johan som ektemann for Lillemor. Hun dro til Chicago i aug. 1923, 21 år gammel til slektninger, der hun ventet på å dra til Johan i Danbury. Der giftet de seg. Johan bodde hos en fransk vertinne. Hun spurte Lillemor: "vet du hva du gjør?". Da Lillemor fortalte at hun gjorde det, fikk de hjelp til leilighet og hun garanterte for møblene, - alt på kreditt. Liljan ble født i 1925 og Norman i 1933.

Verandatrappen i Danbury. Lillemor, Liljan og Johan 28 april 1926 - like etter frokost

Johan hadde reist dit litt før, 28 februar, og fikk jobb på et gassverk. Hans onkel Johan dro til USA i 1902 (29 mars fra Bergen) og ble "superintendent" på kraftverk. Det arbeidet han med for å få i orden før han dro videre til et annet kraftverk  Han hadde funnet ut at det var nødvendig å kalle seg Korswold da Grønhaug-navnet lett ble gjenstand for mobbing (groundhog - vortesvin!). Han ga lenge ikke livstegn fra seg og moren (Katrine) etterlyste ham gjennom Frelsesarmeen. Dette ble han forarget over. Han greide seg bra selv om han likte det sterke og eide også en bensinstasjon i Boise, Idaho. Han giftet seg 9 mars 1919 med Estella Myrtle Kirkendall, men hadde ikke barn.
Hans nevø Johan fikk senere jobb på en stor hattefabrikk der de bl. a. laget Stetson-hatter. Fabrikken er nå forlengst nedlagt. Lillemor bodde først hos rike slektninger i Chicago og tenkte litt på å gifte seg med en fetter. Skrev et brev til Olga om dette som ble meget overrasket. Fetteren viste seg senere ikke å være så mye til kar. Johan fortalte oss at han drakk opp vinen deres en gang han var på besøk.
Johan og Lillemor var en tur til Bergen 1946 og Norman var med. De bodde da hos Fjellheims i Fosswinkelsgt. Norman husket besøket i Bergen. Fjeldheim ville at barn skulle spise alt som var på tallerkenen. Han fikk egg som han ikke likte og moren fikk gitt det videre til faren. De dro ut til Nygårdsvik der hele familien var samlet. Han var ikke vant til så dårlig mat - seigt kjøtt og raspeballer. Johan og Lillemor var også i Bergen i 1958 og bodde hos Fjeldheim. Johan døde i februar 1984. Lillemor som ble 100 år gammel døde på eldreheimen på Sande 1 juli 2002. Johanna og Oddmund Alværen tok seg av bisettelsen.

Det ble fortalt

Katrine fortalte at oldefaren Johannes Helle var kongens livvakt i København under 7-årskrigen (? - det var vel heller faren til Johannes?). Hennes far, Hans, som var notbas, var meget sterk og kunne løfte et anker på 18 våger (360 kg). Onkelen Jacob Sørensen kjøpte gården Åmot. Jacob fikk en sønn Sjur som ble kalt "Stor-Åmoten". Han var byggmester og bygget bl. a. Eievika bedehus.
Fars onkel, Hans, fortalte om "bestefar Øen" (Arnfinn Andersen, bestefarens bror) som overtok gården Øen i Hyllestad og som fikk en sønnesønn som ble lensmann. Det ble også fortalt om en slektning fra Viksdalen som i sin tid ble beordret til kongens garde. Han var sterk, staut, kjekk og gikk fra Viksdalen til Kristiania.

En tur til Korsvoll

Arne og jeg besøkte Bygstad sommeren 1974. Johan Korswold tok oss med på en biltur rundt på forskjellige gårder. En gren av familien bodde på gårdene Øvrebø B1 og B2 frem til 1759. De lå i en høyde av ca. 200 m over dalen med praktfull utsikt. Det var en lang bratt og slitsom vei opp fra bygda. Først etter krigen ble det lagt en kjørbar vei opp til gårdene. Olav Dyskeland, som vi besøkte, var ordfører på den tiden og hadde anbefalt dette. Han solgte Arne en røkelaks.
Døskeland gård B2 lå litt ovenfor den nåværende Døskeland gård (B1). Det var der rester av store murer for våningshus, låve, fjøs og smie. Georg Alværn, fetter av Johan, fulgte oss opp. Han kunne så vidt huske disse husene. (Se bilde). En gren av familien drev Døskeland B2 ca. 1730 - 1810.

Døskeland. Arne og Georg

Øvrebø. Arne og Johan

Sygnen. Johan sa at jentene var slektninger.

 Gårdene Sygnen B2 og B9 lå antagelig der de nåværende bygninger står. Det var ikke mulig å finne noen gamle tufter. B2 lå oppe på en høyde mens B9 lå nedenfor nær hovedveien. En gren av slekten drev B9 ca. 1794 - 1840.
Helle (B1) ble bebodd av slekten ca 1680-1827. Johannes Hansen drev den 1790-1827. Dattersønnen Hans Sørensen ('Setter') hadde gården Setter (Sæter, nå Seter) og arbeidet som notbas. Han var meget sterk og kunne løfte et anker på 18 våger (360 kg).
Henrik var også på besøk. Den siste av farfars søsken som var i live. Han var en koselig gammel mann, flink til å fortelle, men husket intet om farfar. Vi fikk ham på hurtigbåten til Bergen. Han var forsiktig med penger og syntes billetten var dyr. I sin ungdom hadde han fått reise gratis med båten. Vi besøkte også Grønhaug (B2, Seter) og hilste på Karl Johan Grønhaug, hans kone Anne Marie og moren Gunnhild. De hadde små barn. Gunnhild (f. 1897) overtok gården etter faren, Jon Jonssen, og drev den i årene 1939 - 64. Deretter ble den solgt til Oddvar Rusken. Nå bodde hun i huset nærmet vegen.

Det var overskyet og de ga oss derfor et bilde av den vakre Kvamshesten som ikke var synlig. De fortalte at en flom en gang hadde ødelagt hele gården. Lillemor kunne siden fortelle at et vann oppe på fjellet hadde rast ut og laget flom til siden for elven. Bygninger ble rasert, men ingen omkom. I henhold til en bok om Sunnfjord (1901) skal dette skal ha skjedd ca.1750, men noen primærkilder er ikke funnet. Dette var lenge før Katrines forfedre på Helle fikk gården. Spor etter dette skred var synlig på bilder.

Gården Seter i 1956

Seterelven sommeren 1900. Kvernhus bak broen. Veien går nå lenger nede.

Karl Johan var lærer ved skole i Lier. Han var tidlig politisk interessert og med i SV. Han skrev en artikkel i Orientering med argumenter mot NATO som het: "Norge og Nato" (26/11-1955). 
Rundt 1959 var han formann i Arbeidernes avholdslag i Bergen. Han døde rundt 1980. Kona var adjunkt og bodde i Drammen noen år etterpå. Jeg traff senere en direktør (Sjøstrøm) som hadde gått sammen med ham på gymnaset (Tanks skole).