Gamle radioer

 English version                                     Kolster Brandes 666 ca 1933                   Koblingsskjema 

Midt i 30-årene, før jeg ble født, fikk vi en diger radio av Bestefar som het Kolster Brandes. Den var borte i nesten 5 år, lagret på loftet på folkeskolen. Det var en stor dag for far da han hentet den tilbake 8 mai 1945 for å høre kong Håkon tale. Flere naboer kom for å høre, men det ble bare skraping. Radioen ble reparert for jeg hørte ofte barnetimen fra Lambertseter 15 mil borte. Med sus og knepp ble det en ekstra stemning. Fant siden ut at den var helt suveren med 6 digre rør og en av de første Supere som ble laget i England. Den hadde MB og LB med HF-trinn. Det ble bare brukt én type rør, MVS/Pen, med kun 5 ben og anodekontakt på toppen. Røret fikk du ikke hvor som helst, vi måtte opp til Borge Haga A/S i Oslo. Oscillatoren til blanderøret virket ved bruk av en trafo i katodekretsen, noe høyst uvanlig - men det virket!  Mellomfrekvensen var bare 130 kHz. På toppen var det en mindre kasse med 13-80 m kortbølge. Den tok vi inn ved å stille MB'en på et rødt merke nær 200 m's bølgelengde. Dette var dermed en dobbeltsuper, og MB virket som en fininnstiller for frekvensen. Lyden virket så varm og fyldig. Den ble gitt bort i 1956 og jeg har savnet den siden. Den eneste reparasjon jeg gjorde var skifte av volumkontroll, 2M med bryter.

                                       Tandberg Huldra 2 fra 1938                 Koblingsskjema

Etter min gamle tante fikk jeg denne vidunderlige radioen. Deretter gjemte jeg den i kjelleren i mange år. Nylig tok jeg den frem og da ga den en forferdelig brum. Flere mindre elektrolytter i avkoblingen var blitt tørre og måtte skiftes. Nå ble det full fres igjen og skalaen stemte "på håret". Skalaen har den gamle stasjonsinndelingen, men det er jo bare sjarmerende. 

Flere reparasjoner har jeg ikke gjort, dette var en gamling med lite behov for pleie! En yngre Huldra 3 var det mye bry med. Den var nesten stum. Her var det brudd i avstemningskondensatorer i mellomfrekvenstrafoer. Etter utskifting måtte apparatet trimmes på ny og selges grunnet plassproblemer.
    Høsten 1939 flyttet onkel og tante fra Eivindvik til Ski. Da var antagelig Huldra 2 med. I Eivindvik var det dårlige lytterforhold og det gjaldt å ha førsteklasses radio. Det ble fortalt at de tok inn både Bergen lokal og Oslo. I Ski bodde de hos frk. Andresen i annen etasje på Vanaheim pensjonat. Så kom krigen til Ski og radioen ble heist fra kjøkkenet og ned i en søppelsjakt som gikk på baksiden av huset. Radioen er hele 75 cm bred og over 20 kg så det var nok litt av en operasjon. Om kvelden sto nyhets- sendingen fra BBC for tur og radioen ble heist opp og inn på kjøkkenet igjen.
I tredje etasje bodde det østerrikske offiserer. Antagelig var dette et trygt sted for en ulovlig radio for ingen kunne tro at det fantes slike ting her. I første etasje bodde det en mann som sjelden var edru. Han skjelte ut offiserene og fikk hele oppmerksomheten. De skjønte at han var beruset og tok ham visstnok ikke alvorlig, kanskje moret de seg.

  Bestefar hadde samme type radio under krigen gjemt på høyloftet. Den ble hentet frem av og til. Til vanlig hadde han en liten radio med høretelefon. Den ble gjemt under en fjøl på et bakværelse. To eldre fettere lyttet på BBC høsten 1944 og skrev en illegal avis "Innspurten" med opptil 14 gjennomslag på bestefars skrivemaskin.

                                                                  Blaupunkt Ideal 8W740 fra 1940

Dette er et mesterverk fra Tyskland med 8 rør (5 stålrør), LB, MB, og 3 KB, samt høyfrekvenstrinn for alle bånd.  I tillegg er det trykk-knapper med fast innstilling av 8 tyske mellombølgestasjoner. (Koblingsskjema).
  Denne radio ble benyttet under hele krigen av min grandonkel Tokken i Bergen. I 1939 flyttet han inn i et nytt hus midt i Bergen. Da krigen kom fikk han laget et hemmelig loftsrom inn under taket og der ble radioen plassert. Til tyskerne leverte han inn en annen og mer vanlig radio. Om kvelden ble Blaupunkten hentet ut på loftet og med en slik radio kan det vel ikke ha vært noe problem å få inn nyheter fra hele verden.
 Hans døtre forteller at de visste ingenting om radioen før etter krigen. Men de syntes det var litt underlig at det av og til kom en delegasjon om kvelden under krigen av høytidelige menn som holdt møte på loftet.

                                               Tandberg Huldra 4 fra 1950

Dette må ha vært en av verdens beste stueradioer med 10 rør, 11 bølgebånd, roterende spolesats, HF-trinn og Push-pull utgang med 10 W.
  Bestefar kjøpte den i 1950. Den var til stor glede og nytte i en dal på Vestlandet med dårlige lytterforhold. Kløfta og Vigra ga stabile mottak og om kvelden kom hele Europa inn på mellombølgen. Og så kortbølgen da!              Koblingsskjema

Siden har jeg overtatt den og prøvd å holde den ved like. Det har ikke vært mye reparasjoner, stort sett var det å legge ny gummi på noen valser for å få skalaviseren til å bevege seg.  - Og så å skifte et og annet rør da, selvfølgelig.  Kortbølgeskalaene stemmer fortsatt "på håret".

 

Interessert i gamle radioer? Prøv Norsk radiohistorisk forening NRHF: http://www.nrhf.no/
Vil du lytte på fjerne stasjoner? Prøv DX-Club:  http://www.dxlc.com

Den 12 desember 2001 var det 100 år siden Marconi greide å sende morsesignaler over Atlanteren.
  Mye informasjon om denne revolusjonære begivenhet og mange bilder av verdens første radioapparater fins nå på: http://www.marconicalling.com/
En sesjon ved GLOBECOM 2001 omhandlet begivenheten: hovedforedrag (168 kB, pdf).
Mitt lille bidrag på engelsk (36 kB, pdf) publiserer jeg her.

Som gutt ble jeg alvorlig angrepet av radio-basillen ! 

Det dukket stadig opp nye fantastiske apparater som jeg måtte smugtitte på. De beste var laget her hjemme.  Se bare på denne: 
    - bitte liten og utrolig sprek
    - innebygd ferrittantenne og presisjonsskala.
          Det mest utrolige: - bare var 3 rør ! 

                                                                 Skjema fra NRHF

Radionette Junior fra 1953

Nye rør i miniatyr

Det var utrolig hva de gamle radiorør kunne få til av underlige lyder. I 1950 fikk jeg kloa i et nytt med navn DF91. Det het 1T4 i USA og var av det fredelige slaget. At det var mulig å lage noe så smått!  Det ble montert på en treplate med spoler og andre greier. Med batterier og reaksjonskobling ble det skikkelig fres i høretelefonen. Radioen ble montert i et lite kabinett og ble med flytting til Oslo i 1950. Her var det bra muligheter for hobbyvirksomhet. Etter hvert fikk jeg laget meg bedre mottakere for hybel og turbruk:



I drift 1954
Høytaler foran og skala på toppen.
Rør: DK92, DF91, DAF91, DL94, DM71.
Bare for batteri, 1,5 og 67,5 V.


I drift 1956.
Skala fra Radionette Solist 2.
Rør DK40, DF91, DAF91, UL41, UY41.
5" høytaler 3 W. Nettdrift.

I drift 1957
Høytaler og mikroratt foran.
Rør: DK96, DF96. DAF96, DL96.
Bare batteri 1,5 og 67,5 V.


Påbegynt 1973.
15 transistorer. Dobbeltsuper for KB. Rammeantenne i bærehåndtak. 4 bånd 10 kHz - 5 MHz, 3 bånd 5 - 30 MHz. Bred og smal båndbredde. Enkelt sidebånd, CW, NBFM ikke ferdig. Må freses opp med nye transistorer (MOS), blir vel aldri helt ferdig. Aku og nett.

Et rør viser styrke

  Det digre EL34 var fantastisk, mye større enn DF91. Med 350 V på anoden ga den over 20 W ut med en voldsom lyd i høytaleren. Prøvde også med spoler av tykk kobbertråd og få tørn. Tror du ikke at røret svingte med stor styrke på 100 MHz! To korte kobbertråder ble hengt opp på loftet og tilkoblet antennespolen. Så ble en billampe ble koblet over denne antennen og spolene ble justert til det ble mest mulig lys.

Min gamle trofaste spiller med 78-plater ble kjørt inn mot skjermgitteret og dermed gikk slagere ut over østre del av Oslo, på FM helt øverst på skalaen. I 1956 var det bare én stasjon, gode gamle NRK, helt nederst. En kamerat og jeg holdt på bare ett par dager. Den gangen var det noe som het Telegrafstyret som overvåket all radioaktivitet og det styret hadde man stor respekt for.

 

Oslo før Plaza - et eldorado for radiomekkere

Våren 1951 var det hobbyutstilling av radioer på Skøyen som vakte stor interesse. Her var det masse fine saker, du verden, både stort og smått, snekret av vanlige selvbyggere. 3 - 4 rørs radioer var så små at de fikk plass i lomma. Walkie-Talkie var det også, da kunne en snakke med andre flere km unna.
På den tiden var det ikke noe problem å få tak i radiodeler. Vest for elva var det butikker med nye fine produkter for radioamatører og andre kapitalister. Særlig huskes kjelleren i Odinsgate der du kunne studere rør med forgylte ben og digre dreiekondensatorer som skinte i sølv. Ellers kunne man rusle en tur innom Radiolageret eller Brødrene Løstergård for å se på godbiter. Øst i Schweigårdsgate, ved Fellesmeieriet, var det skraphandler med masse gamle saker. En radio fra 1930 kostet nesten ingen ting og merkelig nok har jeg den enda. I bruktsjappa ved hjørnet av Oslogata var det mer kvalitet og pris over produktene.
Høyt oppe i gata, ved Botsen, lå en svær lagerbygning med apparater i digre hauger. De fleste ødelagt til det ugjenkjennelige. Det så ut som et nytt bevis på tyskernes herjinger. Jeg krabbet opp på haugene for å finne deler. Det var masse gamle ting, forvridde konstruksjoner av tre og metall, vakre honeycombspoler i alle format, rør som hang løst og dinglet, høytalere med løse membran. Stort sett et antikvarisk preg over inventaret. Egentlig var det ikke hva man ønsket mest. På den tid var interessen "moderne" ting. Dyrt var det også for en gutt med små mynter i lommen. Jeg ble derfor ikke særlig trist da alt sammen en dag var vekk.
Siden har jeg lurt på hvor alt dette ble av. Ligger alt et sted begravet og forvitrer? Vil det være mulig å overtale myndigheter til å organisere arkeologiske ekspedisjoner for å redde verdifulle reservedeler fra radioen barndom? Tiden er kanskje ikke inne, kreves det 100 år?

 

I 1960 gikk alt for fullt i Tyskland - ikke mye tegn til krigens ødeleggelser

 At TV og radio var på topp fikk jeg lære på en sommerjobb ved Südwestfunk. Her laget de sine egne TV-sendere. På HF-Labor var det radio som ga hompa-hompa musikk hele dagen. Skrudde gjerne over til American Forces Network i Stuttgart med skikkelige saker, men den gleden varte ikke lenge.

  
Südwestfunk  Baden - Baden, 1960

                                  
                              Justerer ny TV-sender                     Foran Rheinsender (120 kW - 1016 kHz)

                                                   Tilbake til Berlin i 2008

              Fortsatt godtatt som venn av USA                       Hvordan er det egentlig med Tyskland?      

 

Til hovedsiden