Rikka og Tokken forteller.

Ludvig hadde den siste eksamen som medisinerstudent 14/5-98. Han dro til Lavik med Ragnhild og lille Sigurd allerede 18/5-98 og ble kommunelege i Lavik, Brekke og Hyllestad. De flyttet in hos Mons Ringereide (bruk 2, se bilde nr. 200) som var gift med hans tante Marimoster. Etter et års tid flyttet de til Værholmen der de leide 2. etasje i det gamle handelshuset. Rikka ble født der (12/6-99) og siden Else (15/11-01). Legetjensten var tung og de første 6 år hadde han bare robåt og en færing.
Rikka forteller: "Det gamle Værholmen var et idyllisk sted kan du tro! Det fine gamle huset i skriverstil, og den lune bukten med holmen med lerketrær og kaniner - hvor vi kunne vasse over når det var fjære. For meg står det som det rene paradis, og det var trist å se det igjen. Likedan Alværen med alle de minner jeg har derfra. Lysthuset med de håndmalte tapetene, kjeglebanen vi altid spilte på, og den deilige haven i terrasser med store rhododendron og et gammelt vakkert lysthus. Gamle fru Hartwig satt alltid blind i sin gyngestol og koselige frk Smith disket opp for oss med ting vi bare fikk der. Om sommeren når dr. Hartwig kom hjem på besøk med barna, ble vi bedt i selskap der. Så er det den historien da jeg falt i sjøen i Værholmen. Var den gang ca. 5 år og Tokken og jeg hadde rodd fra Sigurd, og da jeg pekte nese til ham så langt jeg kunne, ramlet jeg overbord. Det jeg selv husker er at far sto på bryggen i sjorteermer for å hoppe ut. Men far fortalte ofte at Tokken hadde spurt bekymret om han kunne ta meg i fletten og at jeg hadde hylt noe aldeles forferdelig."
En av rokarene til Bestefar var bygdeoriginalen Anders Breidvik ("Legd-Anders", se bilde nr. 53). Anders kom engang roende mens Ludvig vasket grisen i sjøen. Anders fikk grisen på land i en fart og Ludvig fikk høre hva han mente om dyremishandling. Rengjøring var nok ikke det han var mest interessert i. Da Ludvig fikk han inn på gamleheimen gikk det historier om det forferdelige leven han laget da de skulle ha ham i badekaret.
Onkel Didrik var på besøk om sommeren. Han var en ordentlig ertekrok. En gang ble Ludvig rasende og løp etter ham. Men han stupte ut fra bryggen, svømte bort, og "pekte nese" til Ludvig.

Tokken forteller (lydbånd fra Ludvigs 90-årsdag): Hver sommer dro han til sin eldre bror Ludvig i Værholmen. Reiste fra Kristiania med båten "Kong Oscar II" til Bergen. Der var han innom sin søster Ingeborg. I 1902, etterat moren var død, dro han sammen med Ingeborg til Bergen og deretter til Ludvig der han bodde i ca. ett år. Han gikk på skole nær Lavik (Furehaugen) sammen med Sigurd. Om sommeren rodde de til skolen og om vinteren gikk de langs veien. I Værholmen luktet det tang og tare og det lyste av morild i sjøen. Tokken husket godt Legd-Anders, han var full av lystighet, kniv og lus, - et riktigt sjøuhyre! De var med og ryddet i den første motorbåten, en brukt dekksbåt. Det var et stort øyeblikk når motoren skulle prøves. Hos Sandviken hadde de ørretgarn og Ludvig skjøt alker fra båten. Husholdersken Tina tok seg av tilberedningen og det smakte aldri tran av alkene. Det var noe av det beste han visste. De hadde bedre tid den gangen, tid til å leve, huske, og undres. I Lavik hadde de krokkertspill og Mons-Ola-Mons var en ivrig medspiller. Av og til dro de hyggetur med båten til Hyllestad med stor oppakning av mat. Det ble også mange turer på legevisitter. Overalt der Ludvig kom ble han tatt vel imot. Han talte deres språk og kjente deres lynne. Om sommeren badet de og særlig Halfdan og Birger Freihow var flink til å stupe fra færingen. Mens de sang Halfdans yndlingsvise: "Eg vil synge om min sorg". Om søndagen spilte Ludvig i kirken. De lå ofte ute på kirkebakken og hørte på. Tokken var også med over til Brekke og om søndagene var presten med. Det kunne bli en fæl tur med vind og bølger. I medvind drev eksosen slik at de måtte "brekke" seg.
(Alkene ble kokt med einer, "sprake". Tina var også dyktig til å lage fiskemat av steinbit.).