DEN SÅRBARE ELEKTRONIKKEN
Karl-Ludvig Grøhaug, 2011

Elektroniske systemer er sårbare for elektromagnetisk stråling som gir induserte spenninger i utstyret. Vi er hele tiden omgitt av slik stråling. Av og til opptrer naturlig stråling i form av lyn eller magnetiske stormer som kan bli så sterk at utstyr ødelegges permanent eller temporært. De følsomste komponenter i utstyr består av halvledere som lett blir ødelagt ved gnistoverslag. De er basert på isolerende skikt av kvarts med meget liten tykkelse (< mm). En liten spenning (100 V) er nok til at det slår over. I overslaget blir energien konsentrert i et lite volum som fører til høy temperatur og påfølgende kortslutning.
I en vanlig PC fins mange millioner av slike komponenter inne i de integrerte kretser.

Skadelige stråling fra: Lyn (pdf-fil 1,9 MB) Magnetiske stormer (pdf-fil 946 kB)

Induserte spenninger av mindre styrke kan gi funksjonsforstyrrelser ved at utstyret f. eks. slåes av eller gir feil informasjoner.

Elektromagnetiske våpen (Etter 2000 har internett utviklet seg raskt og brakt med seg en ny alvorlig trussel: cyberwar)

Elektronikk danner ryggraden i et moderne samfunn ved forsyninger av alle primære nødvendigheter som mat, vann, olje, pengevesen etc, samt tjenester i form av samband, transport osv. Det kan derfor være attraktivt for en fiende eller terrorister å ødelegge motstanderens elektroniske systemer over en stor avstand uten å etterlate spor.

Slike våpen kan inndeles i:

1.  Elektromagnetisk puls (EMP) (pdf-fil 1,9 MB)

2.  Konvensjonelle elektromagnetiske våpen

Av konvensjonelle våpen under utvikling fins det to typer.  Det er mulig å generere EMP med konvensjonelle midler, og denne kalles vanligvis MEMP (Man Made EMP) eller UWB (Ultra Wide Band). Det er også utviklet mikrobølgerør som gir radarstråling med kort varighet og høy intensitet. Denne type kalles HPM (High Power Microwave). En prinsippskisse for slike våpen er vist i figuren:

Skisse av funksjonene i HPM- (A) og UWB-våpen (B).
Prinsippet for de to typer våpen er svært lik. I noen tilfeller genererer energilageret strøm slik at kraftforsyning ikke er nødvendig.

Eksempel på et russisk HPM-våpen på 500 MW. Sinus 500 (BWO, 10 GHz, 200 p/s) med antenne i den blå radomen.

Pulsgiver med høy intensitet som kan tilkobles antenne.

Kraftforsyningen kan bestå av vanlige strømgeneratorer, batterier, eller for eksempel solpaneler. Som energilager er det vanlig å benytte kondensatorer. Det er også mulig å benytte eksplosiver til å komprimere en spole i et magnetfelt (magneto-eksplosiv generator) slik at en elektrisk energi på mange megajoule blir generert.

Mikrobølgevåpen
Ved hjelp av et speil eller horn kan mikrobølger sendes som en stråle og få stor rekkevidde der det er fri sikt. Stormaktene utvikler slike våpen for å øke sin beredskap. Samtidig trengs slike våpen for å kunne teste materiell og systemer slik at en kan utvikle egnet beskyttelse for sitt eget utstyr.

Seismiske bølger fra atomeksplosjoner i atmosfæren

Ved sprengning av kjernevåpen opptrer det en trykkbølge i bakken (jordskjelv) som kan måles i store avstander. Denne artikkel tar for seg det som genereres ved sprengninger over bakken. (pdf-fil 945 kB)

Den kalde krig
Krustsjov & co skremte vettet av den norske regjering. Ingen amerikansk militær aktivitet i Norge ellers hagler det med atombomber. Norge måtte beskytte seg best mulig. (pdf-fil 3 MB)